Året 2023 er over. Kanskje det bare var enda et år som gikk inn i tiden?

Det begynner i slutten av året 1986. Fraktskipet Suðurland laster tønner i Dale i Dalsfjord.En tønna som ikke hadde blitt godt nok sikret ramlet av skipet. Det er den tønna historien om den siste tønna handler om.

Saga síðustu tunnunnar byrjar í árslok 1986. Flutningaskipið Suðurland lestar síldartunnur í Dale Í Dalsfirði á vesturströnd Noregs. Það eru margar tunnur sem eiga að fara um borð og til Íslands. Tunnum er staflað hátt og lágt.

Það er löng hefð fyrir tunnusmíði í Sunnfjord. Bændur smíðuðu tunnur heima á bæjunum þangað til tunnuverksmiðjur tóku við þeirri starfsemi.

Ute langs kysten er det en lang tradisjon for fiske og ikke minst etter sild. Dale Tønnefabrikk A/S starta opp i 1915, plassert i Dale innerst i Dalsfjorden.

Det var høy sjø men ikke verre enn det at de skulle spise sammen julemiddagen. Plutselig fikk skipet et voldsomt slag som førte til at det begynte å få slagside. Det gikk fort og det ble ikke tid til å få på seg andre klær.

Suðurland var íslenskt flutningaskip í eigu Nesskipa. Um mánaðamótin nóvember og desember 1986 var Suðurland fulllestað nýjum síldartunnum frá Dale Tunnuverksmiðju í Dalsfirði í Noregi. Tunnurnar áttu að fara til Íslands þar sem síldveiðar og síldarsöltun var í fullum gangi. 1086 var metár í söltun suðurlandssíldar. Alls var saltað í meira en 278 þúsund tunnur. Einhver hluti tunnanna kom frá Dale Tunnuverksmiðjunni í Dale. 

Dette er den korte historien om en tønne som ramlet av skipet på vei ut Dalsfjorden i Sunnfjord. Skipet var på vei til Island. Tønna ble plukket opp av en hedersmann som har tatt godt vare på den og skal nå levere den til sildemuseet i Siglufjörður på Island.

Stutt frásögn af tunnunni frá Dale Tønnefabrikk sem afhent verður á Síldasrminjasafninu á Siglufirði 31. maí n.k.