I 1915 startet Dale Tønnefabrikk A/S sin virksomhet i Dale i Dalsfjord på vestkysten av Norge. I flere tiår produserte fabrikken sildetønner og solgte til Island. Ikke manglet sunnfjordingene kunnskap om sild og sildesalting for de saltet mye og eksporterte sørover til kontinentet.
Her ville det vært ideelt å fortelle om det norske sildeeventyret fra andre halvdel av 1800-tallet og langt ut på 1900-tallet, men det kan komme senere. Bare for å nevne at Hallgrímur Helgason skriver på en fantastisk måte om nordmenn på sildefiske ved Island i bøkene sine om de 60 kiloene med solskinn og en på kjeften – og forhåpentligvis kommer det flere bøker for han er bare såvidt over århundreskiftet 1900.
Dale Tønnefabrikk A/S sendte den siste tønnelasten til Island med lasteskipet Suðurland i 1986. Det var kanskje litt bølger og vinden blåste da Suðurland seilte ut Dalsfjorden og en av tønnene var dårlig lastet og falt over bord. Som alle tønner var begge bunnene tette og det var ikke boret et spunshull så tønna fløt.
Bare for å nevne det i forbifarten at sildetønner på Island ikke hadde noe lokk, de hadde to bunner, en i hver ende.
Ved Dalsfjorden, like utenfor Dale, ligger Rivedal (Hrífudalur). Dette var hjemstedet til den første landnåmsmannen på Island, Ingólfur Arnarson. Det var her han vokste opp og ble til viking før han seilte vestover og tok land på Island. I 1961 ble en avstøpning av en statue av Ingólfur, som står i sentrum av Reykjavik, avduket i Rivedal, en gave til nordmennene fra Island. Det kan føyes til at det var nettopp i Reykjavik at Ingolfur slo seg ned og bygget sin gård. Dette var noen år etter 870, årstallet 874 er brukt for å markere opphavet på fast bebyggelse på Island. Ingolfur kom seilende inn bukta (viken) og så røyken (dampen) går til himmels og kalte derfor stedet for røykviken, Reykjavik.
I årevis har hedersmannen Petter Jonny Rivedal stelt med statuen av Ingólfur, tatt imot mange gjester og reisende og informert om landnåmsmannen. Petter Jonny har gjort dette med samme ideal som det som fikk ham til å redde en tom sildetønne som hadde falt i sjøen fra lasteskipet og bevart den i nesten 40 år i håp om å få muligheten, til å levere den til Island. Nå er den muligheten i ferd med å bli realitet.
Det har blitt snakket om det og for noen år siden ble det besluttet å starte prosjektet - den siste tønna skal til Island. Den islandske ambassadøren i Norge overrakte Petter Jonny et takkebrev og en invitasjon til å besøke Island for å levere tønna. Så kom pandemien og mye av forberedelsene ble lagt på is. Men da prosjektet startet igjen og var alle klare til å gjennomføre oppgaven.
Selv om tønna er tom, er den faktisk full av symbolsk historie om norsk-islandske relasjoner for alltid, helt fra begynnelsen - fra den første landnåmsmannen. Derfor er det viktig å få tønna hele veien til det storslåtte sildemuseet i Siglufjörður. Der skal Petter Jonny overlevere den, han som plukket den opp i fjæra i nærheten av statuen av Ingolfur Arnarson og tok vare på den slik at den kom seg hele veien.
Rivedal er bygd i Sunnfjord. På mange måter er distriktet som et vindu mot vest, som Petter Jonny sa til meg. En annen sunnfjording sa til meg at det var sunnfjordingar som bygde Island i fordums dager. Jeg smilte, det hørtes ut som om det var en islending som snakket, intet mindre, ingen beskjedenhet.
Det var nordmennene som lærte islendingene å fiske og bearbeide sild. Fra 1880 til 1886 krysset mange skip havet fra Norge til Island, de var ute etter sild. Silda gikk i stim inn i de islandske fjordene. Av ulike grunner hadde islendingene ikke fått det til å fiske sild, muligens manglet det folk. Alle som kunne var opptatt med å høste høy for å redde den kommende vinteren. Når nordmennene kom hadde de ingen konkurranse fra islendingene. Som eksempel kan nevnes at i 1881 kom 187 båter fra Norge med ca 1800 mannskaper. I landligge var det derfor ofte mye flere nordmenn til stede i de små fiskeværene enn islendinger. Etter hvert ble det sterke bånd mellom landene og ikke minst mellom enkelte steder på Island og Norge. Disse båndene har ikke blitt borte, selv om de ikke er like levende nå som da.
Tønna har ankommet Island på invitasjon fra Eimskip. Den fortsetter så reisen til Siglufjörður på en pickup fra Arctic Truck. Icelandair flyr familien Rivedal til Island som så blir godt tatt imot av Sigló Hotel i Siglufjörður. Den islandske ambassaden i Norge og den norske ambassaden på Island står for prosjektet og Sildemuseet i Siglufjörður vil stå for overlevering av tønna med en tilstelning den 31. mai.
Ingolfur
Siglufjörður
sild
tunna
tunnan heim
tønne
historie
Visninger: 666