Sagan á íslensku hér:
Det begynner i slutten av året 1986. Fraktskipet Suðurland laster tønner i Dale i Dalsfjord på vestkysten av Norge. Det er mange tønner som skal ombord og tønner stables høyt og lavt. Det 
er viktig å sikre lasten, det er midt på vinteren og sjøen kan være urolig. Ved månedsskiftet november desember kaster Suðurland loss fra bryggen ved Dale Tønnefabrikk A/S og seiler ut fjorden mot vest. På vei ut fjorden passerer skipet Rivedal på styrbord. Der står Ingolf Arnarson på sokkelen og ser vestover, i retning Island, slik han gjorde i levende livet rundt år 870. Mannskapet om bord tar et siste farvel med landnåmsmannen, det er litt bølger slik det ofte er på denne årstiden. En tønna som ikke hadde blitt godt nok sikret ramlet av skipet.
Det er den tønna som spiller hovedrollen i historien om den siste tønnen.
I Rivedal bor Petter Jonny Rivedal, sammen med sin familie. Petter Jonny er levende interessert i historie og den lokale historien har opptatt ham i alle år og ikke
minst historien om Ingolf og Hjørleif, som vokste opp i bygda men dro over havet til Island. Det var Ingolf som ble den første til å bosette seg permanent med sitt folk på Island. Året er 874. Som et minne og til ære for den felles historien til Norge og Island ble en statue av Ingolf reist og avduket i Rivedal i 1961, som en gave fra det islandske folket til Norge. I mange år har Petter Jonny, på eget initiativ, tatt ansvaret for statuen av Ingolf Arnarson og sørget for at flaggene, det norske og det islandske, veier ved statuen både på 17. mai og 17. juni. Petter Jonny har også tatt imot mange reisende fra Island og fortalt om Rivedal, der Ingolf bodde som ung mann før han reiste for godt til Island.
At tønna ble funnet i fjæra i Rivedal en dag i desember 1986 er kanskje tilfeldig, men at det var Petter Jonny som så den og fikk berget den på land er ikke tilfeldig - det måtte bli Petter Jonny. Siden det ble tønna en del av inventaret til familien i Rivedal, oppbevart i kjelleren og tatt fram når det var behov for et bord til avlastning eller for å vise fram til besøkende islendinger. Etter hvert begynte ønsket om å få tønna hjem til Island å vokse. Petter Jonny forteller om flere kjente islendinger som kom på besøk til Rivedal som luftet tanken om å få tønna hjem. Dette var både ambassadører, representanter fra Alltinget og statsråder. En av de som var klarest i sitt ønske var Björn Bjarnason. Han skrev i sin dagbok 25.06.2008:
“Dale er ved Dalsfjorden men de fosterbrødrene Ingolf og Hjørleif dro av gårde fra fjorden på sin reise til Island. Islands kontakt med Dale var stor gjennom sildeårene, for derfra kom sildetønnene til salteriene og Arve Helle sa at han husket godt når alle som kunne ta et tak ble utkalt til å laste tønner ombord på sildetønneskip som skulle gå til Island. Han hadde vært med på dette i slutten av sildeårene. Petter Jonny Rivedal i Rivedal, som er litt lenger ut langs fjorden på nordsiden, sa at han hadde en av disse tønnene, ubrukt i kjelleren hjemme. Den hadde falt av skipet og drevet på land. Dette er den siste sildetønnen til Island fra Dale! Jeg sa at den hørte hjemme på Sildemuseet i Siglufjördur, noe han sa seg enig i.” (Oversatt fra islandsk av Albert)
Tønna er fortsatt hjemme i Rivedal.
Ambassadør Hermann Ingólfsson besøkte nylig traktene til landnåmsmannen Ingólfur Arnarson i Rivedal i Dalsfjorden. I Rivedal står avstøpning av statuen av Ingólfur men orginalen står på Arnahóll i Reykjavík. Statuen i Rivedal ble avduket 18. september 1961 i nærvær av blant andre daværende statsminister Bjarni Benediktsson.
I Rivedal bor ekteparet Nina og Petter Jonny Rivedal. Petter Jonny gjør uvurderlig arbeid ved å vedlikeholde statuen og området rundt den og samtidig holde minnet om Ingólfur i live.
Hermann overrasket Petter Jonny under besøket med å overrekke han en diplom der det fremkommer at ambassaden med gode samarbeidspartnere inviterer ekteparet til å besøke Island sommeren 2020.
Grunnen for invitasjonen har også flere tilknytninger til Rivedal og byen Dale på den andre siden av fjorden. Siglufjørdur har også en rolle her men det eventyret skal vi ikke avsløre helt enda.
Vi gratulerer Petter Jonny og Nina og takker dem for vennskap og velvilje for Islendinger, og for å ivareta de historiske båndene mellom Island og Norge.
På initiativ fra ambassadøren ble det utarbeidet et prosjekt - den siste tønnen hjem - síðasta tunnan heim - et ambisiøst prosjekt som inkluderte mange. Målet var å sette søkelyset på den viktige kontakten mellom Island og Norge og særlig Sunnfjord gjennom historien. Historien om den siste sildetønna skulle bli bærebjelken i prosjektet. Ambassaden hadde det formelle ansvaret for prosjektet men fikk med seg mange gode medspillere og bidragsytere. Sentral og viktig medspiller var den norske ambassaden i Reykjavik.
De som var med og bidro til å realisere prosjektet:
Islands ambassade i Norge, Norges ambassade på Island, Icelandair, Siglo Hotel, Eimskip, Arctic Truck, Sildarminjasafnið, SSNE, Markaðsskrifstofa Norðurlands, Albert Einarsson.
I 2020 rammet pandemien og alle planer ble lagt i salt. Høsten 2021 ble planene tatt opp igjen og alle tidligere kontakter og avtaler fornyet. Dato for familien Rivedals besøk og overlevering av tønna ble bestemt i slutten av mai 2022.
Tønna ankom med skip fra Eimskip til Reykjavik og ble lastet på en spesielt tilrettelagt Toyota HiLux pickup fra Arctic Truck. 
Representant fra den islandske ambassaden i Norge, Eva Mjöll Júlíusdóttir, tok imot reiseleder, Albert Einarsson og familien Rivedal i Leifsstöð, Keflavik flyplass. De var blitt invitert av Icelandair, Rivedal familien fra Bergen og Albert fra Oslo.
Familien Rivedal, Petter Jonny, kona Nina og datter Thea, ble godt tatt imot på den norske ambassaden i Reykjavik av ambassadør Aud Lise Norheim, ektemannen Ketil og rådgiver i ambassaden Silje Beite Løken.
Det er lørdag 28. mai og tettpakkede dager frem for oss. Søndag med omvisning i Reykjavik og intervjuer med islandsk TV og medier. Om kvelden inviterte den norske ambassaden til en mottakelse i ambassadørens residens. Tønna ble stilt opp for gjestene, den islandske utenriksministeren, Þórdís Kolbrún Reykfjörð Gylfadóttir, Islands ambassadør i Norge, Ingibjörg Davíðsdóttir, forfattere og mange gode
venner av Norge. Det ble både taler og samtaler om de norsk-islandske relasjonene i fortid og nutid. At en tom sildetønne fikk spille en så viktig rolle i å styrke både kulturelle relasjoner og forståelsen for landenes felles næringslivsutvikling fikk mange til å ytre seg om viktigheten av å fylle den med kultur og historie.
Reiselederen ble informert om å stille tidlig dagen etter for å laste opp tønna på pickupen for turen skulle innom Bessastaðir, presidentboligen, for presidenten, Guðni Th Jóhannesson, ville se den så etter hvert berømte tønna. På Bessastaðir ble familien og følget invitert inn og der overrakte den islandske presidenten Petter Jonny Den islandske falkeorden (Hin íslenska fálkaorða), som takk for hans arbeid med å ta vare på islandsk kulturarv. (link til presidentens side) Den islandske falkeorden er Islands eneste orden. Den ble innstiftet 3. juli 1921 av kong Christian 10 av Island.
Etter besøket på Bessastaðir begynte en dag lang reise mot nord, til Siglufjörður.
På vei gjennom Borgarfjörður er et besøk i Reykholt obligatorisk for nordmenn. Det var i Reykholt at Snorri Sturluson bodde. Familien Rivedal fikk omvisning i Snorrastofa, et kultursenter og arbeidssted for forskere og den nye kirken i Reykholt. Det var norske kommuner som bidro med midler for å bygge Snorrastofa, der står også flaggene med kommunevåpen på rekke og rad. Til slutt besøkte familien Rivedal Snorralaug, det lille badebassenget som Snorri brukte og som står fortsatt der med varmt vann. Besøket i Reykholt ble gjort under en fin guiding av Sigrún Þormar, avdelingsleder ved Snorrastofa.
Skagafjörður på Nord-Island er kjent for hesteoppdrett. Islands høyskole for hesteoppdrett er på Hólar i Hjaltadal, det gamle biskopstedet som er omvandlet til en høyskole. Etter et ønske fra familien Rivedal, som selv har islandshester i Rivedal ble det lagt inn et besøk på hestegården Þúfur. Der bor den norske Mette Mannseth sammen med mannen Gísli Gíslason og for oss et ukjent antall hester. Mette er også lærer ved hestelinja på Hólar. Interessen for hester viste seg å være genuin hos både besøkende og vertene. Det ble mange spørsmål og kommentarer og reiseleder måtte mange ganger minne om at klokka går og dagen var i ferd med å ta slutt.
Heldigvis er Siglufjörður lengst i nord på Island. Ikke langt ute i havet kunne man skimte Grimsey, der polarsirkelen går gjennom soverommet på en av gårdene. De bytter på å sove sør for sirkelen, ekteparet. I slutten av mai er det lyst hele natta. Reisefølget kjører ut langs kysten, en strekning som gir en fantastisk utsikt over nordhavet. Veien ligger gjennom en tunnell ytterst i fjorden og vi ble tatt imot av sol og varme. For reiselederen, som ble født og oppvokst i Siglufjörður, var det en ære å kunne presentere barndommens fjord på denne måten for de gode norske gjestene.
Innkjøringen til byen ble filmet av islandsk TV som også gjorde opptak ved overlevering av tønna og intervjuer med Petter Jonny.
Reisefølget ble påspandert og innlosjert på Siglo Hotel. Tønna ble tatt hånd om og plassert til sikker oppbevaring i hotellets lobby.
Dagen etter var tettpakket med sightseeing og besøk. Ambassadørene, som også hadde kommet til Siglufjðrður, dro sammen med sine folk på besøk i næringslivet, bl.a. Primex, Genis og Segull 67. Familien Rivedal dro på sightseeing i den historiske sildabyen. Alle ble så invitert til å besøke verkstedet til en lokal kunstner, Aðalheiður Eysteinsdóttir, som lager kunst av trebiter og diverse. De fleste ble meget imponert.
Det var høytidelig når Petter Jonny Rivedal overleverte formelt den siste sildetønna fra Dale i Dalsfjord til oppbevaring på Sildemuseet i Siglufjörður. Museumsdirektør Anita Elefsen tok imot tønna og uttrykte stor takk til Petter Jonny for hans viktige arbeid. I sin takketale forklarte Anita hvor viktig markering tønna er for den tette kontakten som er mellom Norge og Island når det gjelder silda.
Ingibjörg Davíðsdóttir, Islands ambassadør i Norge og Aud-Lise Norheim, Norges ambassadør på Island adresserte forsamlingen og Petter Jonny fortalte om hvordan han fikk tak i tønna der den fløt mellem svabergene og tok vare på den.
Etter overleveringen ble det sildesalting på brygga utenfor museet og sang og dans der publikum deltok.
Det var stinn Roaldsbrakke under overleveringen. Folk i Siglufjörður stiller opp når noe viktig skjer og minnet om sildetiden er viktig i Islands største sildeby.
Om kvelden inviterte Sildemuseet til en mottakelse i Båthuset, et av de fantastiske husene som er bygget over gamle sildebåter og maskiner fra sildeoljefabrikkene. Der ble det holdt taler og jentene i StormDuo, Asta Soffia Thorgeirsdottir frå Husavik på Island og Kristina Farstad Bjørdal frå Sunnmøre, som har fått Kulturrådets kulturpris, spilte norsk og islandsk musikk.
(Flere bilder fra arrangementene i bildekavalkade lenger neder på siden.)
Det ble kort opphold i Siglufjörður denne gangen, men familien Rivedal vil alltid være velkommen å besøke Siglufjörður på et senere tidspunkt.
På veien tilbake til Reykjavik besøkte reisefølget et fiskeriforetak , Ektafiskur på Hauganes i Eyjafjörður og restene av sildefabrikken på Hjalteyri.
Etter en meget vellykket reise til Nord-Island dro familien Rivedal tilbake til Norge og hadde med seg både en flott opplevelse og mange nye vennskap på Island.
Flere bilder: (Hold pekeren over bildet for å lese bildetekst)
Dale i Dalsfjord
den siste tønna
Siglufjörður
tunnan heim
historie
Visninger: 503