Search

Author: Albert Einarsson



2/26/2021

Erum við á réttri leið?

Þessi greinarstúfur er ekki markviss - meira úr einu í annað, hugleiðingar og samanburður - þá og nú og þar og hér.

1/16/2021

CCS - Carbone Capture and Storage

Artikkelen gir en forenklet fremstilling av CCS og to forskjellige prosjekter som jobber med karbonfangst og lagring. Det hadde vært interessant å gå i dybden og finne ut hvilke krefter det er som motiverer tiltakene. I Norge har myndighetene allerede bevilget store beløp til CCS. Det islandske prosjektet involverer mange internasjonale miljøer. At CCS i en nær fremtid blir en industri som genererer mye kapital til store konserner er ganske klart og at det i flere tilfeller dreier seg om konserner som har bidratt stort til å skape behovet for CCS.

12/9/2020

Videregående på Island - annerledes skole

Den videregående skolen på Island og i Norge er ganske forskjellige. I artikkelen forsøker jeg å forklare den islandske skolen. Det som karakteriserer den islandske videregående skolen er at mye ansvar er lagt til skolene og lærerne.

11/15/2020

Island - annerledeslandet - motsetninger

Isbreer og vulkaner, iskalde elver og varme kilder, åpent landskap, trange daler og fjorder, sandørkener og knallgrønne sletter. Det som vekker oppsikt hos de som setter sine bein på Island for første gang er det sterke fraværet av trær - skog. Til tross for det er Island forholdsvis grønt landskap. 

7/12/2020

Bestikkelser og fiskekvoter i Afrika

I dag er fisk en ressurs som bare vokser i viktighet og verdi. Kapitalen grafser til seg retten til fiske, den retten som i all tid har tilhørt folket langs kysten. Tidligere var denne retten ikke beskyttet - havet var fritt, mare libre, men etter en lang kamp ble retten til kystbefolkningen anerkjent. Dette er nå saga blott.

6/4/2020

Vegabréf eller pass - innledning

Når det skjer grunnleggende endringer i folks liv over tid vil det endre kulturen. Det dreier seg om makt, om drivkrefter i utvikling. Mennesket var lenge underordnet naturen, som drev utviklingen av menneskets handlinger. Etter hvert fikk mennesket et overtak og klarte å temme naturkrefter. Mennesket lærte å bruke ilden, lærte å samle forråd i stedet for å kun plukke det som lå på bakken, lærte å organisere livene sine. Dette endrer måten uttrykker seg på. Naturens makt over menneskene begrenser deres levemåte, menneskenes makt over naturen åpner for utnyttelse og plyndring av naturen og siden menneskenes makt over hver andre. Å utøve makt betyr undertrykkelse, også undertrykkelse av språk og kultur. Ved spesielle (og historiske) forhold kan språk og kultur bli avgjørende våpen i folkets frigjøringskamp.

6/4/2020

Vegabréf eller pass - Del 1

Norge ble samlet til ett rike i 872.  Island startet med blanke ark i 874. Kan det være at forskjellen mellom Norge og Island ligger allerede der? Kan det være grunnen til at islendingene utviklet en egen type samfunn - þjóðveldi - og egen type kultur som bl.a. førte til at kristningen av landet ble vedtatt med en votering i Alltinget. Kan dette være en viktig årsak til at islendingene har klart å bevare og utvikle språket sitt helt inn dataalderen. 

6/4/2020

Vegabréf eller pass - del 2

I renessansens Italia startet den lærde eliten å se på fortiden via gamle tekster, tekster som fortalte om tidligere tider. I Skandinavia hadde man ikke noen tilsvarende tekster som de romerske, så kongene i det dansk-norske riket og i Sverige måtte ty til andre kanter etter gamle skrifter. Kong Fredrik 3. av Danmark-Norge ga ut en ordre i 1650 om at de gamle håndskriftene på Island skulle samles inn og bevares og tilhøre hans kongedømme. Vi kjenner til omkring 300 bøker som ble skrevet på norrønt/islandsk, på Island, men bare en bok, Kongespeilet, ble skrevet på norrønt i Norge og ingen i Danmark eller Sverige. Så å si hele denne litterære arven har sitt opphav på Island.

6/4/2020

Vegabréf eller pass - Del 3

Denne historien forteller oss at ettersom kongedømmet fikk større makt på Island økte undertrykkelsen på alle områder. Island ble i praksis en dansk koloni. På slutten av 1700 tallet var Island i så dårlig forfatning at kanselliet i København vurderte å tvangsflytte islendingene til Danmark og mulig også til Finnmark. Tidligere på 1700 tallet var det snakk om å flytte islendinger til Grønland og til de danske koloniene i Vestindia. Island var på mange måter et “problem” for danskene.  Island hadde aldri inngått avtale med danskene om at landet ble en del av det danske (før: det norske) riket. I 1262 ble "den gamle avtalen"; inngått mellom de islandske høvdingene (Island hadde ingen sentral statsmakt) og den norske kongen om kongefellesskap. Det dreide seg om en felles konge for to land.

4/21/2020

Þórunn Guðmundsdóttir - Dúdda - 100 ára

Þórunn Guðmundsdóttir á 100 ára afmæli þann 7. maí 2020. Til heiðurs Dúddu á þessum tímamótum ætlum við að rifja upp ýmis atvika frá þeim tíma sem við bjuggum í verkamannabústaðnum að Hvanneyrarbraut 62. Við vorum börn og atvikin eru séð frá sjónarhóli barna, sem ekki var alltaf hár. Við áttum ákaflega góðan tíma sem börn í verkamannabústaðnum. Hér er alls engin söguleg úttekt, heldur nokkur atvik sem skjótast upp í hugann. Þess ber að gæta að við vorum krakkar og atvikin verða að skoðast í því ljósi. Það er líka vert að nefna að bæði við og aðrir krakkar voru að alla daga allan daginn. Það var hvorki sjónvarp né tölva, en bæði bækur og útvarp. Þórunn Guðmundsdóttir, fædd í Hjarðardal í Önundarfirði 7. maí 1920. Foreldrar hennar voru Guðmundur Gilsson og Sigríður Hagalínsdóttir. Þórunn, eða Dúdda, eins og hún var ætíð kölluð, var ein af 10 systkinum. Mamma ólst upp í Önundarfirði og sótti svo Húsmæðraskólann á Laugalandi. Hún réði sig svo í vinnu á Gildaskálann á Siglufirði eitt sumar og hitti þá ungan pilt að vestan, sem hafði komið til Siglufjarðar til að fara í þriggja mánaða nám í bóklegum iðngreinum við Iðnskóla Siglufjarðar. Þau bjuggu síðan allan sinn búskap á Siglufirði - frá því um 1943. Pabbi lést 1998. Síðustu árin bjó mamma á dvalarheimilinu Hvammi á Húsavik. Hún lést 2011......

1 2 3 4