Search

Author: Albert Einarsson



4/21/2020

Þórunn Guðmundsdóttir - Dúdda - 100 ára

Þórunn Guðmundsdóttir á 100 ára afmæli þann 7. maí 2020. Til heiðurs Dúddu á þessum tímamótum ætlum við að rifja upp ýmis atvika frá þeim tíma sem við bjuggum í verkamannabústaðnum að Hvanneyrarbraut 62. Við vorum börn og atvikin eru séð frá sjónarhóli barna, sem ekki var alltaf hár. Við áttum ákaflega góðan tíma sem börn í verkamannabústaðnum. Hér er alls engin söguleg úttekt, heldur nokkur atvik sem skjótast upp í hugann. Þess ber að gæta að við vorum krakkar og atvikin verða að skoðast í því ljósi. Það er líka vert að nefna að bæði við og aðrir krakkar voru að alla daga allan daginn. Það var hvorki sjónvarp né tölva, en bæði bækur og útvarp. Þórunn Guðmundsdóttir, fædd í Hjarðardal í Önundarfirði 7. maí 1920. Foreldrar hennar voru Guðmundur Gilsson og Sigríður Hagalínsdóttir. Þórunn, eða Dúdda, eins og hún var ætíð kölluð, var ein af 10 systkinum. Mamma ólst upp í Önundarfirði og sótti svo Húsmæðraskólann á Laugalandi. Hún réði sig svo í vinnu á Gildaskálann á Siglufirði eitt sumar og hitti þá ungan pilt að vestan, sem hafði komið til Siglufjarðar til að fara í þriggja mánaða nám í bóklegum iðngreinum við Iðnskóla Siglufjarðar. Þau bjuggu síðan allan sinn búskap á Siglufirði - frá því um 1943. Pabbi lést 1998. Síðustu árin bjó mamma á dvalarheimilinu Hvammi á Húsavik. Hún lést 2011......

4/15/2020

Kriser er ikke naturfenomen

Island var ikke forberedt på kollapsen i oktober 2008 og det hjalp ikke at statsministeren ba Gud om å velsigne Island i en direktesendt fjernsynstale. Kriser er ikke naturfenomen. Kriser i naturen som ikke berører oss kalles ikke kriser, det er først når det berører oss at vi kaller det krise. Kriser følger av det vi gjør. Også denne gangen. Pågående krise sies å være spesiell siden den har utgangspunkt i en helseutfordring, en pandemi, som så påvirker alt annet. Det vil sikkert bli diskutert i etterkant om ikke man kunne ha unngått pandemien, bl.a. ved å bruke vitenskap for å vite mer og være bedre forberedt. Jeg har ikke studert kriser, men jeg har opplevd kriser på relativt nært hold.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet? Innledning

Lenge var havet fritt for alle, det var ingen grenser for ferdsel eller utnyttelse av ressursene i havet. Båtenes størrelse og utrustning var den største begrensningen. Etter hvert som fiskefartøyene ble større og mer effektive vokste pågangen, mange arter ble utrydningstruet allerede i middelalderen. I dag er havet ikke lenger fritt, mare liberum er historie. I artiklene skriver vi med bakgrunn i det nordlige Atlanterhavet, særlig Island og Norge. Dette er to land der fiskeriene har spilt en stor rolle fram til dags dato. Interessene til lokalsamfunn langs norske kysten er truet.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet? Del 1

Artikkelen handler om Nord-Atlanteren og Island og Norge. Vi går tilbake i tid for å trekke opp et bilde av utnyttelsen av havet og hvordan overbeskatning ble til allerede i middelalderen. Dette er den første av fire artikler som handler om havet. Artikkelen handler om det frie grenseløse havet - mare liberum -  det som var for alle men er nå underlagt markedskreftene og det kapitalistiske spillet. Havets ressurser er i utgangspunktet en fornybar ressurs som må forvaltes og beskyttes. Det er mange i gjennom historien som har bygget sitt eksistensgrunnlag på havets ressurser, både fiskerbønder, lokalsamfunn, og hele nasjoner. Dette er i ferd med å bli borte, havets ressurser er ikke lenger noe folk har fri rett til å utnytte. Den retten er nå i hendene på de som har makt og midler.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet? Del 2

Norge sto i spissen for kampen om å utvide fiskerigrensen. Norge gikk ikke med på 3 nautisk mil, men ville heller ha grensen på en sjømil (en gammel måleenhet til sjøs), som er omtrent 4 nautiske mil. Dommen i Den internasjonale domstolen i 1951 hadde mye å si for utviklingen av territorialgrense og fiskerigrense og senere økonomiske soner. For Island var dommen viktig siden den slo fast at 4 nautiske mil ut fra grunnlinje ikke var folkerettsstridig. Derfor kunne islandske myndigheter utvide fra 3 til 4 nautiske mil med en referanse til domstolens resultat. Siden domstolen ikke handlet om Island og Islands territorium, men Norges, og saken dreide seg om forholdet mellom Norge og Storbritannia, måtte Island forvente at Storbritannia og flere land ville protestere og mene at det Island gjorde ikke hadde rettslig grunnlag.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet. Del 3

Nord-Atlanteren har vært og er et av verdens største matfat. Det er opp til land som Norge, Island, Færøyene, Grønland og Russland å forvalte fiskeriene i hele Nord-Atlanteren. Dette er et enormt ansvar. Hvis disse landene fikk til et forpliktende og utstrakt samarbeid så ville de sammen sitte på en fornybar ressurs av uante dimensjoner. Dette er for stort til at det kan overlates til de enkelte landene, eller til fiskerikonserner som tenker maksimal fortjeneste og økonomisk vekst. Der er dit vi er på vei nå. Vi ser at myndighetene i landene er ofte mer opptatt av å tenke på seg selv enn å samarbeide om en fornuftig og bærekraftig utnyttelse. Eksempler på dette er både sild og makrell, men også mange andre fiskearter. 

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet? Del 4

Island har gjennomgått en strukturendring i fiskeriene. Det begynte med etableringen av kvotesystemet i 1984 og endringene i lovverket i 1990, som la til rette for handel med fiskekvoter. Fiskekvotene er i utgangspunktet tildelt rederiene uten vederlag, altså rederiene får kvoten gratis. Tildelingsprinsippet bygget på erfaring, et fartøy fikk tildelt kvote i samsvar med hvor mye det hadde levert. Det ble operert med to systemer (noe forskjellige utformet etter perioder), et med faste kvoter (beregnet som en prosentandel av den totale kvoten) og et uten fast kvote med tillatelser til å fiske etter forskjellige regler, antall dager, i perioder og med ulike redskaper. Det var mulig å flytte seg i mellom systemene, men systemet uten fast kvote var ikke lukrativt for store båter. Mange eiere av småbåter solgte kvoten og startet opp i det andre systemet, uten fast kvote,

Isafjardardjup på Vestfjordene
1/2/2020

Når turismen tar livet av reiselivet

I løpet av få år har turismen på Island gått fra å være en liten geskjeft til å være en av hovednæringene i hele landet. Lenge var Island litt utenfor. Det var stort sett bare de islandske flyselskapene som fraktet folk til og fra øya. Dette endret seg og i sesongen flyr nå utallige selskaper til Island. Økningen i antall turister var mye større enn det islendingene klarte å ta i mot. På mange steder var fasilitetene til å ta imot folk fullstendig fraværende. De mest populære stedene er blitt nedtråkket og naturen utslitt. Fravær av f.eks. toaletter hindrer ikke turister i å måtte på do og da er det bare å la gå i naturlige omgivelser. 

10/22/2019

Skitne penger vaskes i sentralbanken

Kapitalen på Island (bl.a. eiere og ledere i de falne bankene, som flere har blitt domfelt og sittet i fengsel for økonomisk kriminalitet) vil gjerne få tak i de skjulte pengene i skatteparadisene. For å vaske pengene hvite blir det laget en “hvitvaskmaskin” av myndighetene på Island. En ordning med å overføre penger fra utlandet til Island blir utviklet i Sentralbanken. Sentralbanken mener selv at banken ikke har som oppgave å vurdere pengene, bare at det er penger. Det er satt en del vilkår, bl.a. at pengene skal brukes til investeringer i islandsk næringsliv.  Nå begynner penger å strømme til Island (på ny). Ingen vet hvor pengene kommer fra. Sentralbanken nekter innsyn og oppgir ikke hvor de kommer fra eller hvem som flytter penger. Altså virker “vaskemaskinen” helt perfekt og både penger og personer er hvit som snø. 

8/21/2019

Island selges bit for bit til utenlandske milliardere

USAs president Donald Trump vil kjøpe Grønland og mener Danmark er selger. Trump er ikke bare arrogant, han lever også i flere hundre år gammelt tankegods der de rike og mektige kjøpte land og folk og beriket seg og sine. Grønland er et suverent land, med egen myndighet, men i et statlig forhold til Danmark. Det er grønlenderne selv som eier Grønland, om det er i det hele tatt mulig å si at noen eier et land. Det er mange måter å selge at land. Det er kjent at rike og mektige forretningsfolk kjøper lukrative områder for å utnytte dets goder. Det kan være boligtomter på kort og lang sikt og det kan være naturressurser som kan omsettes. Det er sjelden kost at de rike kjøper noe bare for å kjøpe noe.

1 2 3