Search

Author: Albert Einarsson



6/4/2020

Vegabréf eller pass - innledning

Når det skjer grunnleggende endringer i folks liv over tid vil det endre kulturen. Det dreier seg om makt, om drivkrefter i utvikling. Mennesket var lenge underordnet naturen, som drev utviklingen av menneskets handlinger. Etter hvert fikk mennesket et overtak og klarte å temme naturkrefter. Mennesket lærte å bruke ilden, lærte å samle forråd i stedet for å kun plukke det som lå på bakken, lærte å organisere livene sine. Dette endrer måten uttrykker seg på. Naturens makt over menneskene begrenser deres levemåte, menneskenes makt over naturen åpner for utnyttelse og plyndring av naturen og siden menneskenes makt over hver andre. Å utøve makt betyr undertrykkelse, også undertrykkelse av språk og kultur. Ved spesielle (og historiske) forhold kan språk og kultur bli avgjørende våpen i folkets frigjøringskamp.

6/4/2020

Vegabréf eller pass - Del 1

Norge ble samlet til ett rike i 872.  Island startet med blanke ark i 874. Kan det være at forskjellen mellom Norge og Island ligger allerede der? Kan det være grunnen til at islendingene utviklet en egen type samfunn - þjóðveldi - og egen type kultur som bl.a. førte til at kristningen av landet ble vedtatt med en votering i Alltinget. Kan dette være en viktig årsak til at islendingene har klart å bevare og utvikle språket sitt helt inn dataalderen. 

6/4/2020

Vegabréf eller pass - del 2

I renessansens Italia startet den lærde eliten å se på fortiden via gamle tekster, tekster som fortalte om tidligere tider. I Skandinavia hadde man ikke noen tilsvarende tekster som de romerske, så kongene i det dansk-norske riket og i Sverige måtte ty til andre kanter etter gamle skrifter. Kong Fredrik 3. av Danmark-Norge ga ut en ordre i 1650 om at de gamle håndskriftene på Island skulle samles inn og bevares og tilhøre hans kongedømme. Vi kjenner til omkring 300 bøker som ble skrevet på norrønt/islandsk, på Island, men bare en bok, Kongespeilet, ble skrevet på norrønt i Norge og ingen i Danmark eller Sverige. Så å si hele denne litterære arven har sitt opphav på Island.

6/4/2020

Vegabréf eller pass - Del 3

Denne historien forteller oss at ettersom kongedømmet fikk større makt på Island økte undertrykkelsen på alle områder. Island ble i praksis en dansk koloni. På slutten av 1700 tallet var Island i så dårlig forfatning at kanselliet i København vurderte å tvangsflytte islendingene til Danmark og mulig også til Finnmark. Tidligere på 1700 tallet var det snakk om å flytte islendinger til Grønland og til de danske koloniene i Vestindia. Island var på mange måter et “problem” for danskene.  Island hadde aldri inngått avtale med danskene om at landet ble en del av det danske (før: det norske) riket. I 1262 ble "den gamle avtalen"; inngått mellom de islandske høvdingene (Island hadde ingen sentral statsmakt) og den norske kongen om kongefellesskap. Det dreide seg om en felles konge for to land.

4/21/2020

Þórunn Guðmundsdóttir - Dúdda - 100 ára

Þórunn Guðmundsdóttir á 100 ára afmæli þann 7. maí 2020. Til heiðurs Dúddu á þessum tímamótum ætlum við að rifja upp ýmis atvika frá þeim tíma sem við bjuggum í verkamannabústaðnum að Hvanneyrarbraut 62. Við vorum börn og atvikin eru séð frá sjónarhóli barna, sem ekki var alltaf hár. Við áttum ákaflega góðan tíma sem börn í verkamannabústaðnum. Hér er alls engin söguleg úttekt, heldur nokkur atvik sem skjótast upp í hugann. Þess ber að gæta að við vorum krakkar og atvikin verða að skoðast í því ljósi. Það er líka vert að nefna að bæði við og aðrir krakkar voru að alla daga allan daginn. Það var hvorki sjónvarp né tölva, en bæði bækur og útvarp. Þórunn Guðmundsdóttir, fædd í Hjarðardal í Önundarfirði 7. maí 1920. Foreldrar hennar voru Guðmundur Gilsson og Sigríður Hagalínsdóttir. Þórunn, eða Dúdda, eins og hún var ætíð kölluð, var ein af 10 systkinum. Mamma ólst upp í Önundarfirði og sótti svo Húsmæðraskólann á Laugalandi. Hún réði sig svo í vinnu á Gildaskálann á Siglufirði eitt sumar og hitti þá ungan pilt að vestan, sem hafði komið til Siglufjarðar til að fara í þriggja mánaða nám í bóklegum iðngreinum við Iðnskóla Siglufjarðar. Þau bjuggu síðan allan sinn búskap á Siglufirði - frá því um 1943. Pabbi lést 1998. Síðustu árin bjó mamma á dvalarheimilinu Hvammi á Húsavik. Hún lést 2011......

4/15/2020

Kriser er ikke naturfenomen

Island var ikke forberedt på kollapsen i oktober 2008 og det hjalp ikke at statsministeren ba Gud om å velsigne Island i en direktesendt fjernsynstale. Kriser er ikke naturfenomen. Kriser i naturen som ikke berører oss kalles ikke kriser, det er først når det berører oss at vi kaller det krise. Kriser følger av det vi gjør. Også denne gangen. Pågående krise sies å være spesiell siden den har utgangspunkt i en helseutfordring, en pandemi, som så påvirker alt annet. Det vil sikkert bli diskutert i etterkant om ikke man kunne ha unngått pandemien, bl.a. ved å bruke vitenskap for å vite mer og være bedre forberedt. Jeg har ikke studert kriser, men jeg har opplevd kriser på relativt nært hold.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet? Innledning

Lenge var havet fritt for alle, det var ingen grenser for ferdsel eller utnyttelse av ressursene i havet. Båtenes størrelse og utrustning var den største begrensningen. Etter hvert som fiskefartøyene ble større og mer effektive vokste pågangen, mange arter ble utrydningstruet allerede i middelalderen. I dag er havet ikke lenger fritt, mare liberum er historie. I artiklene skriver vi med bakgrunn i det nordlige Atlanterhavet, særlig Island og Norge. Dette er to land der fiskeriene har spilt en stor rolle fram til dags dato. Interessene til lokalsamfunn langs norske kysten er truet.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet? Del 1

Artikkelen handler om Nord-Atlanteren og Island og Norge. Vi går tilbake i tid for å trekke opp et bilde av utnyttelsen av havet og hvordan overbeskatning ble til allerede i middelalderen. Dette er den første av fire artikler som handler om havet. Artikkelen handler om det frie grenseløse havet - mare liberum -  det som var for alle men er nå underlagt markedskreftene og det kapitalistiske spillet. Havets ressurser er i utgangspunktet en fornybar ressurs som må forvaltes og beskyttes. Det er mange i gjennom historien som har bygget sitt eksistensgrunnlag på havets ressurser, både fiskerbønder, lokalsamfunn, og hele nasjoner. Dette er i ferd med å bli borte, havets ressurser er ikke lenger noe folk har fri rett til å utnytte. Den retten er nå i hendene på de som har makt og midler.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet? Del 2

Norge sto i spissen for kampen om å utvide fiskerigrensen. Norge gikk ikke med på 3 nautisk mil, men ville heller ha grensen på en sjømil (en gammel måleenhet til sjøs), som er omtrent 4 nautiske mil. Dommen i Den internasjonale domstolen i 1951 hadde mye å si for utviklingen av territorialgrense og fiskerigrense og senere økonomiske soner. For Island var dommen viktig siden den slo fast at 4 nautiske mil ut fra grunnlinje ikke var folkerettsstridig. Derfor kunne islandske myndigheter utvide fra 3 til 4 nautiske mil med en referanse til domstolens resultat. Siden domstolen ikke handlet om Island og Islands territorium, men Norges, og saken dreide seg om forholdet mellom Norge og Storbritannia, måtte Island forvente at Storbritannia og flere land ville protestere og mene at det Island gjorde ikke hadde rettslig grunnlag.

3/25/2020

Hvem eier fisken i havet. Del 3

Nord-Atlanteren har vært og er et av verdens største matfat. Det er opp til land som Norge, Island, Færøyene, Grønland og Russland å forvalte fiskeriene i hele Nord-Atlanteren. Dette er et enormt ansvar. Hvis disse landene fikk til et forpliktende og utstrakt samarbeid så ville de sammen sitte på en fornybar ressurs av uante dimensjoner. Dette er for stort til at det kan overlates til de enkelte landene, eller til fiskerikonserner som tenker maksimal fortjeneste og økonomisk vekst. Der er dit vi er på vei nå. Vi ser at myndighetene i landene er ofte mer opptatt av å tenke på seg selv enn å samarbeide om en fornuftig og bærekraftig utnyttelse. Eksempler på dette er både sild og makrell, men også mange andre fiskearter. 

1 2 3