Krig og fred i tre deler – den første om Amerika først, den andre om forsvar og opprustningskappløp og den tredje om noen av våre nordiske kriger og deling av landområder. Det er påfallende at vi har krigsmateriell nok til å tilintetgjøre alt liv på jorden – flere ganger, men det er nesten ingen vilje til å skape fred. Det er også påfallende at når det inngås våpenhvile er det for å oppnå gevinster der krig ikke fører frem – ikke for fred.
Krig (og fred) I
Den amerikanske grunnloven ble vedtatt i Philadelphia i 1784, dvs for 238 år siden. Noen år før dette, i 1776, hadde 13 britiske kolononier i forening erklært seg som uavhengige stater, uavhengig fra det britiske imperiet. Dette er det formelle opphavet til USA – De forente statene i Amerika. Det er kun ca 250 år siden.
Dannelsen og utviklingen av USA var preget av blodig undertrykkelse av urfolk og slaveri. Statene kjempet mot hverandre. Den amerikanske borgerkrigen i årene 1861 til 1865 kosten mer enn 620 tusen liv og mye flere ble såret. Årsaken til borgerkrigen var uenighet om slaveri der sørstatene ikke ville akseptere at unionen fikk bestemme å avvikle slaveriet.
Hvorfor denne innledningen?
Det er vanskelig å finne en mektig stat som har så kort og blodig historie som USA. Historisk snakker vi om moderne tider. Til tross for innholdet i den amerikanske grunnloven, som forresten er laget til stor del etter spillereglene hos urfolket, klarte USA å frarøve urfolkene landet som de hadde bodd på. Slaveriet i USA er en evigvarende skamplett.
Med dette bakteppet er det ikke vanskelig å forstå at staten USA i dag proklamerer America først og tar og ønsker å ta land og områder – fordi det tjener USAs interesser. Dette er Trumps ideologi, men den er ikke så veldig forskjellig fra den rådende ideologien til USA under andre og skiftende presidenter. At USA har 800 militærbaser rundt om i verden, utenfor USA, sier litt om America først ideologien. At USA var den første (og den eneste) til å bruke atombombe i krig forteller også noe om tanken bak, bare 80 år etter at borgerkrigen i USA sluttet, altså en borgerkrig som dreide seg om rasisme. Å kaste atombomber på en by med 350 tusen innbyggere (Hiroshima) og en annen by (Nagasaki) med befolkning på 250 tusen førte til at mellom 150 og 250 tusen mennesker døde straks og mange tusener døde senere eller fikk varige skader. Det er 80 år siden, nå i august, like lang tid fra borgerkrigen som avsluttet slaveriet sluttet til bombene falt på Hiroshima og Nagasaki.
Mentaliteten, den grunnleggende holdning, som lå til grunn for at
USA valgte bevisst å sende bombene på to storbyer i Japan var der fortsatt 80 år etter at slaveriet formelt ble avskaffet i USA. Nå 80 år etter at bombene falt lever America først holdningen i beste velgående – den hvite America først.
Nå bomber USA igjen!
Det er ikke bare Trump, det er ikke bare Trumps utgave av Amerika først som truer verdensfreden, det er den grunnleggende amerikanske Amerika først imperialismen som truer.
USA/Amerika først ble engasjert i Vietnamkrigen, mindre enn 20 år etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki. På det meste hadde USA 500 tusen soldater i aksjon i Vietnam (1969). I april 1975 flyktet Amerika først fra Sør-Vietnam. 58 tusen
amerikanske soldater mistet livet og 270 tusen såret i en krig som bygget på løg og manipulasjon, noe Pentagon-dokumentene avslørte.
I 2001 innledet USA operasjon Enduring Freedom i Afghanistan. Amerika først satt igjen fast i en håpløs hengemyr helt fram til august 2021. Alle amerikanske og NATO-styrker ble trukket ut og Taliban tok over styre og stell i Afghanistan.
I mars 2003 innledet USA/Amerika først invasjon i Irak for å slå ut Saddam Hussain, diktatoren som angivelig skulle ha masseødeleggelsesvåpen i sin besittelse. Hele begrunnelsen om masseødeleggelsesvåpen var en gedigen løgn fra Amerika først myndighetene. Irak-krigen destabiliserte både landet og regionen og skapte grunnlaget for internasjonal terrorisme, bl.a. Al-Qaida og fremveksten av IS. De siste styrkene forlot Irak i desember 2011 og etterlot landet og regionen i kaos.
Og nå bomber Amerika først igjen!
I hele sin historie har USA kjørt fram Amerika først parolen. Det er
riktig at USA aldri ble en kolonistat, men militært og økonomisk har Amerika først operert som en kolonimakt, en makt som har overtatt misjonen til de tidligere kolonistatene, som Vietnamkrigen er eksempel på.
Ingen andre stormakter har en så kort historie som USA. Alle andre har en lang historie med oppturer og nedturer. Kinas historie med de mange dynastiene strekker seg noen tusen år tilbake, med flytende grenser og forskjellige ideologier og styresett. Russlands historie strekker seg også et par til tre tusen år tilbake.
I vår egen historie kjenner vi til Garðariket og byen Holmgarður (Novgorod) som ble etablert på 800 tallet evt. Gardarike, eller Kyivriket, besto av flere fyrstedømmer i området Belarus, Russland og Ukraina, med Novgorod og Kyiv (Kænugarður) som de store byene. Etter hvert vokste Moskvariket seg sterkt og ble til tsar-Russland, som så ble styrtet i revolusjonen 1917 og inngikk i Sovjetunionen som en republikk.
Romerriket varte i nesten 650 år og flere europeiske land var dominerende kolonistater i mange hundre år før utplyndringen avtok.
Det sies at man kan gjøre onde ting bedre ved å peke på noe annet. Amerika først kan ikke bli bedre ved at man peker på ugjerninger til andre stormakter. Det er ingen unnskyldning at noen andre er onde.
Krig og fred - II
Jonas Gahr Støre sier at vi må forberede oss på krig. Det er veldig alvorlig. Det er alvorlig å mene og si at vi skal forberede oss på krig, men unnlate å fortelle hvem vi skal krige mot, hvem vi skal forsvare oss mot.
Det er urolige tider, men urolige tider kommer ikke av seg selv. Det er aggresjon og grådighet og vanvittig tro på å oppnå herredømme ved bruk av stadig mer og avansert våpen. Nå skal enda flere milliarder av kroner brukes til å ruste opp, men vi vet fortsatt ikke hva opprustningen skal brukes til. Jeg lurer også på hvor mye krigsmateriell skal til for at vi skal kunne forsvare oss? Ekspertene på Krigsskolen, Forsvarets høyskole, Sjøkrigsskolen og de andre militærakademiene har sikkert god greie på dette, håper jeg. Jeg forstår at det er ganske mange som regner på opprustningsbehov. Det er forsvar det gjelder, og forsvarsevne betyr at det produseres mye krigsmateriell.
En venn av meg spurte meg om ikke jeg var urolig og engstelig i disse urolige tidene. Jeg svarte at jeg håpet at urolighetene tok slutt, at noen fikk stoppet kappløpet. Det verste er at da sitter vi oppe med mye ubrukt materiell til ingen nytte. Flere milliarder bortkastet.
En annen tanke, som har slått meg, er at de som har trodd på USA som forbilde og fyrtårn og alliert i kampen for bedre verden snakker nå stygt om presidenten og hans politiske drøm om at America skal komme først overalt. Det var også en annen nasjonal leder som drømte om at hans land skulle komme først, altså uber alles, men som mislyktes. Kanskje det er America først vi skal forsvare oss mot? Nei, det trenger vi ikke! De er her allerede her i landet for å fremme America først, selv om de sier at de er her for å forsvare oss!
Det må være den store stygge fienden i øst, Russland, vi må forsvare oss mot, selv om Jonas ikke sier det rett ut. Så kom jeg på at for lenge siden snakket de borgerlige, som trodde på Amerika, om faren fra Sovjet, som Russland het da. De kommer og tar oss! Jeg forsto at det var forskjell på Sovjet, sosialisme og USA, kapitalisme. Men så falt Sovjet og Jeltsin innførte lignende system som de har i Amerika. Likevel fortsatte de å skremme folk med Russerne, de slemme. Men Russland har angrepet Ukraina og Putin truer med å angripe, ja nesten hvem som helst. Vi må passe oss og styrke forsvaret. Og vi må fortsatt samarbeide med Amerika først, selv om de bomber Iran og støtter og forsyner Israel med våpen og krigsmateriell.
Det er høysesong i forsvarsindustrien (det er det man kaller produksjon av krigsmateriell som er ment til forsvar, men brukes likevel i andre land, også til å angripe). Det er ikke utelukket at flere selskaper gjør en god deal med kjøp og salg av krigsmateriell. Vi kan ikke være dårligere enn andre, som produserer mye. Det var det som skjedde med atombombene. Først var det et par stater som lagde bomber. America først var først til å prøve en atombombe på en storby i Japan. Så ble det flere og det førte til at de store, USA og Russland, løp i kapp og til slutt hadde disse statene alene, hver for seg, bomber nok til å bombe jorden i filler. Og der står vi den dag i dag. Det er produsert bomber og krigsmateriell som kan utslette alt liv på jorden flere ganger, og det skal produsere mer!
Det er viktig å anskaffe mer siden vi ligger etter i kappløpet om å rekke det endelige målet. Det må være et mål med dette, et endelig mål?
Jeg tenker også på at de som står bak krigsmateriellkappløpet er ikke dumme folk. De er godt utdannet og vet å ordlegge seg og de deltar gjerne på konferanser om nedrustning og fredsarbeid. Men, de står bak og heier på krigsindustrien og bevilger penger til produksjon av enda mer krigsmateriell, våpen som egentlig aldri skal brukes, og bare samle støv og stå som et minne om en uforståelig dumskap i menneskets historie. Bare hvis verdien av overskuddsproduksjonen av krigsmateriell gikk til fredsarbeid vill verden se et glimt av håp om fred på jord.
Etter andre verdenskrig har Norge deltatt i nesten 90 internasjonale militære operasjoner. Drøye 50 operasjoner i regi av FN, nesten 30 i regi av NATO og 9 i andre sammenheng, bl.a. med USA og EU.
PP. Jeg leste engang at hvis Spania kuttet utgifter til militæret med ca. 10 prosent kunne de slette statsgjeldene. Jeg leste at hvis India kuttet sine militærutgifter med ca. 10 prosent kunne de utrydde barnearbeid i India.
Krig og fred – III
Krig er en tilbakevendende situasjon i historien – og så blir det fred en stund. Norge er ikke noe unntak. I sin ca. 1150 års historie har Norge vært hyppig deltaker i kriger og i perioder var det også interne kriger i Norge, borgerkriger. Vi har en sterk tilbøyelighet – kanskje vilje – til å glemme at vår historie er relativt kort, at krigene i Norden for noen få hundre år siden spiller rolle, også i dag.
Torstenssonfeiden var en krig i 1643 til 1645, mellom Sverige på den ene siden og Danmark-Norge på den andre. (Feiden ble også kalt Hannibalfeiden i Norge). Årsaken til krigen var dårlig økonomi i Danmark etter kong Christian IV mislykkede krigsinnsats i Tyskland. Danmark kontrollerte Øresundet og havner på begge sider og innkrevde toll av sjøfarere. Nå satte kongen opp tollen til stor irritasjon, spesielt for svenskene, men også nederlendere og engelskmenn. Svenske generalen Lennart Torstensson førte en hærstyrke nordover på Jylland, mens andre svenske styrker angrep Skåne. Sverige var overlegen og feiden ble avsluttet med at Danmark-Norge led nederlag og måtte gi fra seg store landområder. Jämtland og Härjedalen samt Halland ble svenske områder. I tillegg måtte Danmark avstå øyene Gotland og Øsel (nå Saaremaa, som er Estlands største øy). Danskekongen måtte sette ned tollsatsene i Øresund og den norske tollen, etter krav fra Sverige. Freden ble inngått i Brømsebro 23. august 1645, et sted på grensen mellom det svenske Halland og det danske Blekinge.
Den store nordiske krigen i årene 1700 til 1721 var mellom Danmark-Norge, Sachsen-Polen, Preussen, Russland og Hannover på den ene siden og Sverige på den andre. Det var kong Karl 12 som regjerte i Sverige. Motstanderne var ikke alle med i krigen hele perioden. Danmark-Norge var med til å begynne med, men inngikk fredsavtale etter en kort tid. Danmark-Norge erklærte igjen krig mot Sverige i 1709, krig som varte til 1720 (kalt elleveårskrigen). Krigen er den lengste Norge har vært med i og som krevde flest menneskeliv. Høsten 1718 angrep Sverige Norge, under kommando av kong Karl 12. Invasjonen hadde som hensikt å ta store deler av Østlandet og det sørlige Norge. Svenskene trakk seg tilbake når kong Karl 12 ble skutt og drept ved Fredriksten festning i Halden 11. desember 1718. Krigen fortsatte til 1720 og endte med at Sverige ble satt tilbake som en europeisk stormakt, slik Sverige hadde vært under Karl 12. Russland tok over stormakts rollen i Europa. Etter den store nordiske krigen kom en varig fred i Norden, men den kosta Norge mye, både menneskelig og ved økonomisk nedtur.
Tidligere kriget Norge, Sverige og Danmark om landområder og ressurser. Konger mente de var lurt av andre konger eller høvdinger som ville ha større makt. Det ble mange felttog som krevde mange liv, ikke bare soldatenes liv, men ikke minst livet til de som bodde i de områder hvor hærene herjet og etterlot seg brente gårder og svidd jord.
Selv om vi snakker om hendelser som foregikk noen hundre år tilbake så er historien slik at den vender tilbake, eller oppstår i en ny drakt på den virkelige senen.
Av vår egen historie ser vi at kriger fører til varige endringer. Härjedalen og Bohuslän var norske områder og Halland og Blekinge var danske og det samme var Gotland og Øsel. Nå er alle svenske med unntak av Øsel som tilhører Estland. I noen hundre år var øygruppene Hebridene (Suðureyjar), Shetland (Hjaltland) og Orknøyene (Orkneyjar) under norske konger, men tilhører Skottland i dag.
Land og områder skifter herredømme uten at folket blir spurt. Det er makta som rår. Slik er det også i dag. Det gjelder Ukraina og det gjelder Palestina.
Trump mener Amerika først må ha Grønland fordi Amerika trenger lebensraum.
krig og fred
politik
Visninger: 314