(For å finne ut av hva de islandske ordene i teksten betyr - slå opp i www.islex.is - ordbok på nett)
1
Det er få språk som er så nyskapende som islandsk. Man snakker om domenetap når språk taper terreng til et eller flere andre språk. Det er først og fremst engelsk som utfordrer. Et levende språk må tåle å bli utfordret. Mange ord, som vi bruker daglig, er nyord, som ble til på 1800 og 1900 tallet. Nye ting, nye relasjoner og ny teknologi krever sin plass i språket. Noen eksempler er:
Framfærsluvísitala, togari, skuttogari, róttækur, vél, vélsmiðja, flugvél, geisladiskur, tölva, járnbrautarlest.
2
Ny teknologi krever nye ord.
De nye ordene er enten ord som er laget av ord og orddeler som allerede finnes i språket, eller ord som kommer fra andre språk og blir tilpasset.
Det kan ta tid før et ord får satt seg i språket og i perioder finnes kanskje flere ord over samme ting eller fenomen.
Når man fikk mulighet for “pay per view”, altså det at brukeren av TV kunne velge å se et program og betaler for det, ble dette kalt kjörvarp, þáttasala, þáttasölusjónvarp eða valsjónvarp. Alle ordene beskriver hva det dreier seg om.
3
Jónas Hallgrímsson var født 16. november 1807. Myndighetene bestemte at 16. november hvert år skal være det islandske språket dag og tilegnet språkrøkt.
Jónas Hallgrímsson hadde sterk påvirkning på det islandske språket. Han var en meget avholdt dikter og bidro til å løfte islandsk kultur i den tid at både språk og kultur var sterkt nedprioritert av danske myndigheter. Han la flere nyord til språket. Noen få eksempler: aðdráttarafl, fjaðurmagnaður, hitabelti, ljósvaki, sjónarhorn, sjónauki (Jónas brukte selv dette ordet over det som nå heter smásjá eller på norsk mikroskop), sólmyrkvi, sporbaugur.
4
I de siste årene har det blitt laget mange nye ord.
Noen eksempler:
sjónvarp, greiðslukort, endurvinnsla, þolfimi, staðall, skyndibitastaður, …
5
Nyord er ikke alltid lett å få til. Eksperter på Universitetet, i det som kan tilsvare det norske Språkrådet, jobber med å lage nye ord. Samtidig jobber flere tusen brukere med å finne nye ord (frivillig). Det er ikke alltid at ekspertenes ord slår til.
Eksempler på hvordan ord ble til:
Når telefonen kom til Island litt etter 1900 ville man få et islandsk ord for det man i utlandet kalte telephone. I norrønt finnes ordet sími og betyr noe som en lang tråd. Dette ordet var ikke i bruk i islandsk. Når telefonkablene ble trukket fra stolpe til stolpe gjennom daler og over fjell som en lang tråd ble ordet sími foreslått og tatt umiddelbart i bruk. Ordet sår fint inn i språket og kan brukes i alle sammenhenger:
símaskrá, símriti, símaklefi, farsími, símskeyti, myndsími, …
Det ble ikke like lett når bilen kom. I skandinavia ble ordet bil (fra automobil) brukt, mens tyskerne brukte ordet auto (fra automobil). Det var ikke noe i veíen for å bruke ordet bil, eller bíll, men de mest ortodokse ville ha et eget islandsk ord. Det ble bifreið, satt sammen fra ordet bif - å bevege (jfr Bifröst) og reið - å ri (som å ri på en hest). I dag er begge ordene i bruk, i det offisielle språket finner vi bifreið, mens i dagligtale er det bíll.
Bifreiðaeftirlit (biltilsyn), bílastöð (bilstasjon). I mange tilfeller kan man bruke begge, som: leigubíll - leigubifreið, vörubíll - vörubifreið.
Teknologien ble krevende for ordsmedene. Datamaskinen, computeren, med alle duppeditter fikk en god løsning. Ordet tölva ble konstruert. Töl kommer fra flertallsordet for tall, tölur og va kommer fra völva, spåkvinnen i den norrøne mytologien. Tanken var at “maskinen” var en mystisk ting som bygget på en avansert behandling av tall (binære tallsystemet). Ordet fikk umiddelbart solid plass i språket og hele universet rundt tölva bygger på dette ordet.
6
Alle vitenskapelige begreper er integrert i det islandske språket med islandske ord. I vitenskaper som medisin, fysikk, kjemi, biologi, etc etc er begrepene islandske.
Opp gjennom skoleverket brukes islandsk der man i de fleste andre språk bruker begreper av latinsk opprinnelse. Dette er selvfølgelig en belastning for studenter, særlig studenter som studerer i utlandet, som må lære seg de vitenskapelige begrepene som brukes internasjonalt.
Det som kjennetegner islandsk er at ordet fræði er gjennomgående og derav -fræðingur når det gjelder vitenskapene.
Eksempler:
Fysikk - eðlisfræði / eðlisfræðingur - fysiker
Kjemi - efnafræði / efnafræðingur - kjemiker
Jus - lögfræði / lögfræðingur - jurist
Geologi - jarðfræði / jarðfræðingur - geolog
kultur
islandsk språk innhold
Visninger: 1187