Island – et moderne samfunn

 

Det islandske samfunnet i dag er et moderne internasjonalt samfunn. Moderniteten kan tolkes både positivt og negativt.

Island preges av sentralisering av befolkningen. Reykjavik og nabokommunene har ca 2/3 av befolkningen på ca. 360 000 innbyggere.  Akureyri og omegn i nord har bortimot halvparten av resten.

Island er republikk med parlamentarisme.

President - Alltinget - regering. 

Presidentens formelle politiske makt er ubetydelig, mens presidentens symbolmakt kan betraktes som betydelig. 

Det politiske systemet har to nivåer – kommunenivået og statsnivået. 

Det er nå i 2021 69 kommuner på Island. 

 

Staten – ríkið

Parlamentet – tinget – er Alltinget – Alþingi (etablert i år 930)

Alltinget har ett kammer og 63 representanter – alþingismenn (alþingiskonur).

Alþingi har en lang historie:

930 - 1262
Etter landnåm i 874, i vikingtiden ble det opprettet et samfunn på Island med tydelig statsmakt og organisering. I dette samfunnet var tingene viktige institusjoner og i 930 ble et felles ting for hele landet etablert - Alltinget. 

1262-1845
Med den gamle traktaten – ”gamli sáttmáli” i 1262, når islendingene underkastet seg den norske kongemakta skjedde endringer i Alltingets virksomhet og ved en kongelig beslutning ble Alltingets arbeid innstilt inntil videre i året 1800.

1845-1874
Det gjenopprettede Alltinget ble samlet i 1845. Fram til 1874 var Alltinget en rådgivende forsamling for kongen (av Danmark og Island). 

1874-
I året 1874 fikk Alltinget igjen lovgivningsmakten. Det året fikk Island “egen” grunnlov. Islands grunnlov var i grunnen lik den danske i formen. Siden den gangen har det skjedd mange endringer i både valglovene og Alltingets arbeidsmåte men grunnloven pr. i dag er fortsatt i formen den opprinnelige danske. Man har skiftet ut kongen med presidenten og tilpasset grunnloven nye tider og krav for eksempel i forhold til internasjonale menneskerettigheter.

Presidenten.
Islands øverste myndighet ligger hos presidenten, som velges hvert fjerde år. 

Regjeringen.
Staten styres av regjering med statsminister og fagministerer:
“Ráðherra” – Statsråd 

Ráðuneyti - departement 

Stjórnarráð Íslands - Regjeringen (https://www.stjornarradid.is/)

Departementene heter:
Forsætisráðuneyti – Statsministeriet (Statsministerens kontor)
Atvinnuvega- og nýsköpunarráðuneytið - Næringslivs- og nyskapoingsdepartementet
Dómsmálaráðuneytið - Justisdepartementet
Félagsmálaráðuneytið - Sosialdepartementet
Fjármála- og efnahagsráðuneytið - Finans- og økonomidepartemenetet
Heilbrigðisráðuneytið - Helsedepartementet
Mennta- og menningarmálaráðuneyti – Utdannings- og kulturdepartementet
Samferdsels- og kommunaldepartementet
Umhverfis- og auðlindaráðuneytið - Miljø- og naturressursdepartemenetet
Utanríkisráðuneyti - Utenriksdepartementet
 

Administrative nivåer.
Island har kun to administrative nivåer:
- Staten - statsadministrasjonen og
- Kommuner 

Eksempler på oppgaver på de to nivåene:
Videregående skoler er statlige institusjoner.
Grunnskoler er kommunale.
Aldershjem er kommunale (eller private/sameie) - kommunalt ansvar.
Pleiehjem/helseinstitusjoner er statlige.
 

”Kjördæmi” – en valgkreds for Alltingsvalg. Ordningen med ”kjördæmi“ har blitt endret i årenes løp, kretsene er blitt større. Den siste endringen førte til redusering til 6 valgkretser:

  • Reykjavik nord - 11 representanter, derav 2 utjevningsrepresentanter  

  • Reykjavik sør - 11 representanter, derav 2 utjevningsrepresentanter  

  • Suðvestur, (området rundt Reykjavik) ofte kalt ”kraginn” (kragen) -
    13 representanter, derav 2 utjevningsrepresentanter  

  • Sørlandet - 10 representanter, derav 1 utjevningsrepresentant  

  • Nord-Østlandet - 10 representanter, derav 1 utjevningsrepresentant  

  • Nord-Vestlandet - 8 representanter, derav 1 utjevningsrepresentant  

Totalt 63 representanter 

Grunnen til endringene er den stadige fraflyttingen fra landsbygda og relativ overrepresentasjon fra landsbygda på Alltinget. 

Grunnenheten i administrasjonen er sveitarfélag – kommune.

Et eldre ord for kommune er “hreppur”, som faktisk stammer fra landnåmstiden. I dag er det 69 kommuner på Island (2021).

Mange kommuner er små og bare noen få som kan kalles store.

Utanning - menntun

Utdanningssystemet på Island er godt. Utdanningssystemet omfatter hele løpet fra barnehage til og med høyere utdanning.

Det er fire utdanningsnivåer:

Leikskóli – barnehage

Grunnskóli – grunnskole 

Framhaldsskóli – videregående skole 

Háskóli – høyskole, universitet (høyere utdanning)

-          Háskóli Íslands – Islands Universitet 

-          Tækniháskóli Íslands – Islandsk tekniske høyskole 

-          Viðskiptaháskóli Íslands – Islandsk handelshøyskole 

-          Landbúnaðarháskóli Íslands – Islands landbrukshøyskole 

-          Háskólinn á Akureyri – Universitetet på Akureyri 

-          Háskóli Reykjavíkur – Høyskolen i Reykjavik

-          Viðskiptaháskólinn á Bifröst – Handelshøyskolen på Bifröst 

-          Listaháskóli Íslands – Islands kunsthøyskole 

 

Kultur
Kulturinstitusjoner – Menningarstofnanir

Kultur – menning  (menning og menntun)

Teater - leikhús:

-          Þjóðleikhúsið – Nasjonalteateret 

-          Borgarleikhúsið i Reykjavik  – Reykjavik Byteater

-          Leikfélaga Akureyrar – Teaterforeningen i Akureyri 

 

Musikk - tónlist:

-          Sinfóníuhljómsveit Íslands – Islands symfoniorkester 

-          Kammersveit Reykjavíkur – Reykjavik kammerorkester 

 

Bildekusnt - myndlist:

-  Listasafn Íslands – Islands kunstmuseum 

-  Kjarvalssafn – Kjarvals museum 

-  Listasafn Einars Jónssonar – Einar Jonsson kunstmuseum (skulpturer)

-  Listasafn Ásmundar Sveinssonar – Ásmundur Sveinsson kunstmuseum 

-  Gerðarsafn – Kunstmuseum i Kopavogur 

 

Kvikmyndaframleiðendur – Filmprodusenter 

- Kvikmyndamiðstöð Íslands 

- Kvikmyndasafn Íslands 

 

Fjernsyn - sjónvarp:

-          Ríkisútvarpið sjónvarp (RUV) – Rikskringkastningen fjernsyn 

-          Stöð 2 – Kanal 2 (TV2)

Radio – útvarp: 

-          Ríkisútvarpið – rás 1 og rás 2 – Rikskringkastningen – P1 og P2

-          Bylgjan – Bølgen

-          Talstöðin – radioen (snakkestasjonen) 

Litteratur - bókmenntir:

-          Bókaforlag - bokforlag

-          Bókaútgefandi – bokutgiver 

-          Rithöfundur – forfatter 

-          Skáld – skald, dikter


 




Tags kultur
Categories islandsk språk innhold
Visninger: 30