Det islandske samfunnet i dag er et moderne internasjonalt samfunn. Moderniteten kan tolkes både positivt og negativt.
Island preges av sentralisering av befolkningen. Reykjavik og nabokommunene har ca 2/3 av befolkningen på ca. 360 000 innbyggere. Akureyri og omegn i nord har bortimot halvparten av resten.
Island er republikk med parlamentarisme.
President - Alltinget - regering.
Presidentens formelle politiske makt er ubetydelig, mens presidentens symbolmakt kan betraktes som betydelig.
Det politiske systemet har to nivåer – kommunenivået og statsnivået.
Det er nå i 2021 69 kommuner på Island.
Staten – ríkið
Parlamentet – tinget – er Alltinget – Alþingi (etablert i år 930)
Alltinget har ett kammer og 63 representanter – alþingismenn (alþingiskonur).
Alþingi har en lang historie:
930 - 1262
Etter landnåm i 874, i vikingtiden ble det opprettet et samfunn på Island med tydelig statsmakt og organisering. I dette samfunnet var tingene viktige institusjoner og i 930 ble et felles ting for hele landet etablert - Alltinget.
1262-1845
Med den gamle traktaten – ”gamli sáttmáli” i 1262, når islendingene underkastet seg den norske kongemakta skjedde endringer i Alltingets virksomhet og ved en kongelig beslutning ble Alltingets arbeid innstilt inntil videre i året 1800.
1845-1874
Det gjenopprettede Alltinget ble samlet i 1845. Fram til 1874 var Alltinget en rådgivende forsamling for kongen (av Danmark og Island).
1874-
I året 1874 fikk Alltinget igjen lovgivningsmakten. Det året fikk Island “egen” grunnlov. Islands grunnlov var i grunnen lik den danske i formen. Siden den gangen har det skjedd mange endringer i både valglovene og Alltingets arbeidsmåte men grunnloven pr. i dag er fortsatt i formen den opprinnelige danske. Man har skiftet ut kongen med presidenten og tilpasset grunnloven nye tider og krav for eksempel i forhold til internasjonale menneskerettigheter.
Presidenten.
Islands øverste myndighet ligger hos presidenten, som velges hvert fjerde år.
Regjeringen.
Staten styres av regjering med statsminister og fagministerer:
“Ráðherra” – Statsråd
Ráðuneyti - departement
Stjórnarráð Íslands - Regjeringen (https://www.stjornarradid.is/)
Departementene heter:
Forsætisráðuneyti – Statsministeriet (Statsministerens kontor)
Atvinnuvega- og nýsköpunarráðuneytið - Næringslivs- og nyskapoingsdepartementet
Dómsmálaráðuneytið - Justisdepartementet
Félagsmálaráðuneytið - Sosialdepartementet
Fjármála- og efnahagsráðuneytið - Finans- og økonomidepartemenetet
Heilbrigðisráðuneytið - Helsedepartementet
Mennta- og menningarmálaráðuneyti – Utdannings- og kulturdepartementet
Samferdsels- og kommunaldepartementet
Umhverfis- og auðlindaráðuneytið - Miljø- og naturressursdepartemenetet
Utanríkisráðuneyti - Utenriksdepartementet
Administrative nivåer.
Island har kun to administrative nivåer:
- Staten - statsadministrasjonen og
- Kommuner
Eksempler på oppgaver på de to nivåene:
Videregående skoler er statlige institusjoner.
Grunnskoler er kommunale.
Aldershjem er kommunale (eller private/sameie) - kommunalt ansvar.
Pleiehjem/helseinstitusjoner er statlige.
”Kjördæmi” – en valgkreds for Alltingsvalg. Ordningen med ”kjördæmi“ har blitt endret i årenes løp, kretsene er blitt større. Den siste endringen førte til redusering til 6 valgkretser:
-
Reykjavik nord - 11 representanter, derav 2 utjevningsrepresentanter
-
Reykjavik sør - 11 representanter, derav 2 utjevningsrepresentanter
-
Suðvestur, (området rundt Reykjavik) ofte kalt ”kraginn” (kragen) -
13 representanter, derav 2 utjevningsrepresentanter
-
Sørlandet - 10 representanter, derav 1 utjevningsrepresentant
-
Nord-Østlandet - 10 representanter, derav 1 utjevningsrepresentant
-
Nord-Vestlandet - 8 representanter, derav 1 utjevningsrepresentant
Totalt 63 representanter
Grunnen til endringene er den stadige fraflyttingen fra landsbygda og relativ overrepresentasjon fra landsbygda på Alltinget.
Grunnenheten i administrasjonen er sveitarfélag – kommune.
Et eldre ord for kommune er “hreppur”, som faktisk stammer fra landnåmstiden. I dag er det 69 kommuner på Island (2021).
Mange kommuner er små og bare noen få som kan kalles store.
Utanning - menntun
Utdanningssystemet på Island er godt. Utdanningssystemet omfatter hele løpet fra barnehage til og med høyere utdanning.
Det er fire utdanningsnivåer:
Leikskóli – barnehage
Grunnskóli – grunnskole
Framhaldsskóli – videregående skole
Háskóli – høyskole, universitet (høyere utdanning)
- Háskóli Íslands – Islands Universitet
- Tækniháskóli Íslands – Islandsk tekniske høyskole
- Viðskiptaháskóli Íslands – Islandsk handelshøyskole
- Landbúnaðarháskóli Íslands – Islands landbrukshøyskole
- Háskólinn á Akureyri – Universitetet på Akureyri
- Háskóli Reykjavíkur – Høyskolen i Reykjavik
- Viðskiptaháskólinn á Bifröst – Handelshøyskolen på Bifröst
- Listaháskóli Íslands – Islands kunsthøyskole
Kultur
Kulturinstitusjoner – Menningarstofnanir
Kultur – menning (menning og menntun)
Teater - leikhús:
- Þjóðleikhúsið – Nasjonalteateret
- Borgarleikhúsið i Reykjavik – Reykjavik Byteater
- Leikfélaga Akureyrar – Teaterforeningen i Akureyri
Musikk - tónlist:
- Sinfóníuhljómsveit Íslands – Islands symfoniorkester
- Kammersveit Reykjavíkur – Reykjavik kammerorkester
Bildekusnt - myndlist:
- Listasafn Íslands – Islands kunstmuseum
- Kjarvalssafn – Kjarvals museum
- Listasafn Einars Jónssonar – Einar Jonsson kunstmuseum (skulpturer)
- Listasafn Ásmundar Sveinssonar – Ásmundur Sveinsson kunstmuseum
- Gerðarsafn – Kunstmuseum i Kopavogur
Kvikmyndaframleiðendur – Filmprodusenter
- Kvikmyndamiðstöð Íslands
- Kvikmyndasafn Íslands
Fjernsyn - sjónvarp:
- Ríkisútvarpið sjónvarp (RUV) – Rikskringkastningen fjernsyn
- Stöð 2 – Kanal 2 (TV2)
Radio – útvarp:
- Ríkisútvarpið – rás 1 og rás 2 – Rikskringkastningen – P1 og P2
- Bylgjan – Bølgen
- Talstöðin – radioen (snakkestasjonen)
Litteratur - bókmenntir:
- Bókaforlag - bokforlag
- Bókaútgefandi – bokutgiver
- Rithöfundur – forfatter
- Skáld – skald, dikter
kultur
islandsk språk innhold
Visninger: 584