Sterk bøyning:
Typisk bøyning:
| |
|
karlkyn
|
kvenkyn
|
hvorugkyn
|
|
e.t.
(sg)
|
nf
|
sterkur
|
sterk
|
sterkt
|
|
þf
|
sterkan
|
sterka
|
sterkt
|
|
þgf
|
sterkum
|
sterkri
|
sterku
|
|
ef
|
sterks
|
sterkrar
|
sterks
|
|
fl.t.
(pl)
|
nf
|
sterkir
|
sterkar
|
sterk
|
|
þf
|
sterka
|
sterkar
|
sterk
|
|
þgf
|
sterkum
|
sterkum
|
sterkum
|
|
ef
|
sterkra
|
sterkra
|
sterkra
|
Svak bøyning:
| |
|
karlkyn
|
kvenkyn
|
hvorugkyn
|
|
e.t.
(sg)
|
nf
|
sterki
|
sterka
|
sterka
|
|
þf
|
sterka
|
sterku
|
sterka
|
|
þgf
|
sterka
|
sterku
|
sterka
|
|
ef
|
sterka
|
sterku
|
sterka
|
|
fl.t.
(pl)
|
nf
|
sterku
|
sterku
|
sterku
|
|
þf
|
sterku
|
sterku
|
sterku
|
|
þgf
|
sterku
|
sterku
|
sterku
|
|
ef
|
sterku
|
sterku
|
sterku
|
Sterki maðurinn býr í stóra húsinu.
Gamall maður býr í rauðu húsi.
Gamall maður býr í rauða húsinu.
Gradbøyning:
Positiv – frumstig
Komparativ – miðstig – dannes ved endingene –ar eller -r
Superlativ – efsta stig – dannes ved endingene –ast eller –st
Eksempel:
sterkur – sterkari – sterkastur/ sterkasti
latur – latari – latastur/ latasti
Med vokalskifte:
langur – lengri – lengstur ( a>e)
hár – hærri – hæstur (á>æ)
stór – stærri – stærsur (ó>æ)
þröngur – þrengri – þrengstur (ö>e)
stuttur – styttri – stystur (u>y)
djúpur – dýpri – dýpstur (ú>ý)
Mange adjektiver ender på –legur (fallegur, duglegur, undarlegur) og andre ender på –ugur (kunnugur, auðugur, skítugur). Disse tar endingene –r (komparativ) og –ast (superlativ). Det gjør også adjektiver som ender på –ll eller –nn i positiv (beinn, sæll).
fallegur – fallegri – fallegastur/ fallegasti
auðugur – auðugri – auðugasti/ auðugastur
sæll – sælli – sælastur
Noen adjektiver har meget uregelmessig gradbøyning:
gamall – eldri – elstur
lítill – minni – minnstur
margur – fleiri – flestur/flestir
góður – betri – bestur
mikill – meiri – mestur
illur, slæmur,vondur – verri – verstur
Noen adjektiver finnes bare i komparativ og superlativ:
aftari - aftastur
síðari – síðastur
innri – innstur
ytri – ystur
efri – efstur
Noen få adjektiver bøyes ikke men graden vises ved å bruke meira og mest:
hugsi (tenkende), aflvana (kraftløs), andvaka (ligge våken), örgeðja (impulsiv), dauður (død), miður (depressiv), nógur (nokk).
Talladjektiv og talladverb:
Einfaldur – einfaldari – einfaldastur
þrefaldur –
tvisvar –
tvívegis –
þrisvar –
þrívegis –
Hverjum þykir sinn fugl fegurstur. Mörgum líður illa þegar það er kalt. Hann var einmana í litla húsinu. Hún var meira einmana í stóra húsinu. Þau voru mest einmana af öllum.
Ég stökk langt og hún stökk lengra en hann stökk lengst allra.
grammatikk
islandsk språk innhold
Visninger: 617