(Foto: Akureyri.is - Hilmar Friðjónsson)
Valget på lørdag 30.november var både spennende og dramatisk.
I forkant av valget så det ut til at Samfylkingin (S), sosialdemokratene, skulle vinne valget overlegent og at høyrepartiet, Selvstendighetspartiet (D), skulle tape stort. Resultatet ble at Samfylking ble størst, men fikk noe mindre enn de mest optimistiske meningsmålingene spådde. Selvstendighetspartiet fikk noe mer opp av valgurnene enn meningsmålingene hadde fortalt. Det liberale partiet Viðreisn (C) gjorde et godt valg, men rakk ikke så langt opp som meningsmålingene sa, det samme gjelder også Miðflokkurinn (M), et høyreliberalistisk parti.
De store taperne i valget var Framsóknarflokkurinn (B), senterpartiet, som mistet 8 av sine representanter og fikk kun 5, og partiet Venstre-Grønne (V) som fikk kun 2,5 prosent og mistet alle sine 8 representanter. Det samme skjedde med Piratpartiet (P) som fikk 3 prosent og mistet alle sine 6 representanter. De siste meningsmålingen hadde gitt Sosialistpartiet (J) et løft, som ikke stemte med virkeligheten og partiet fikk 4 prosent. Partier som ikke oppnår 5 prosent i hele landet får ikke tildelt utjevningsmandater, men det er mulig å få enkeltrepresentanter i valgkretser dersom antall stemmer tilsier det. Det skjedde ikke i valget nå. Alle stemmer til partier som ikke fikk representanter i Alltinget var drøye 10 prosent.
Som første formelle oppgave i å danne en ny regjering er at partilederne fra de 6 partiene som er representert i Alltinget møter den islandske presidenten til individuelle samtaler. Etter det gir presidenten en av disse i oppgave å danne en regjering. De fleste mener at det blir Kristrún Frostadóttir, lederen for Samfylking (S) som får oppgaven. Det er også mange som mener at Kristrún ikke har mange muligheter til å danne en regjering som har flertall bak seg i Alltinget. Å søke samarbeid med det nest største partiet, Selvstendighetsdpartiet, er ikke aktuelt og går tvert på det Samfylking har stått for i opposisjon til nettopp Selvstendighetspartiet de siste årene. Fremskrittspartier (B), senterparti, kommer meget dårlig ut av samarbeidet med Selvstendighetspartiet de siste årene og neppe aktuelt, men også for lite hvis Samfylking tar sikte på en regjering med færrest mulig partier. Samarbeid med Miðflokkurinn, som står lengt til høyre i de fleste saker vil ikke være inne i bildet for sosialdemokratene.
Alternativet som gjenstår er samarbeid mellom Samfylking, Viðreisn og Folkets parti. Samlet vil det gi 36 representanter av 63, et greit flertall. Forskjellen mellom de tre partiene bør ikke være uoverkommelig, men forskjellig vektlegging innenfor mange like saksområder. Dette er eneste realistiske alternativet for Samfylkingin.
Andre alternativer er at Selvstendighetspartiet får med seg de samme partiene, C og F og kanskje også Fremskrittspartiet, B, og dermed et flertall på 35 eller 40 representanter. Avstanden mellom disse er stor og ikke sannsynlig. Både C og F vil da måtte gi etter på mange områder, også erklæringer om at det nå er tid for å gi Selvstendighetspartiet fri fra regjering.
Et tema som har vært oppe i valgkampen er medlemskap i EU. Der er de tre partiene, Samfylking, Viðreisn og Folkets parti enige om at beslutning om forhandlinger om medlemskap må tas i en folkeavstemning og ingen av de tre går imot en slik avstemning. Samfylking og Viðreisn er begge positive til medlemskap og Folkets parti vil følge folkets råd i en folkeavstemning.
Det var totalt 268 422 stemmeberettige i valget den 30 november og 80,2 prosent av disse stemte.
Bildet viser resultatet for partiene – prosenttall - + og – mandater og antall mandater. Søylene viser framgang eller tilbakegang fra siste valg i 2021.
S - Samfylking / D – Selvstendighetspartiet / C – Vidreisn / F – Folkets parti / M – Midtpartiet / B – Fremskrittspartiet / J – Sosialistpartiet / P – Piratpartiet / V – Venstre-Grønne / L – Demokratipartiet / Y – Lysende fremtid
Det er flere på Island som mener valgsystemet på Island bør endres. Det er store demokratiske utfordringer forbundet med valgsystemet. En stor del av stemmene falle døde ned og resulterer ikke i representasjon i Alltinget.
- 5 prosent sperregrense er høyere enn i andre land.
- Valgkretsene har store utfordringer og er innbyrdes for forskjellige. De tre kretsene i og rundt Reykjavik er geografisk vesentlig forskjellige fra de tre kretsene som dekker resten av landet. Alternativet er å gå tilbake til mindre kretser eller å betrakte hele landet som en krets.
- Å åpne for muligheter for å kunne velge alternativer – første valg og andre valg.
- Innarbeide og gjøre det letter for mindre partier og grupperinger å stille felleslister eller lister med felles bokstav som da telles sammen når man beregner utjevningsmandater.
Det er også betenkning rundt det å arrangere et valg midt i vinterstormer med ekstrem kort tid til å drive valgkamp. Dette favoriserer de etablerte partiene og de store partiene som har profesjonell stab og rutinert valgkampmaskineri. Når stor del av valgkampen foregår via annonser og innkjøpt valgmateriell på alle nivåer av media blir de som har mest penger mest synlige.
Det er klart at forskjellene i samfunnet er også godt representert i politikken og dermed i partienes muligheter til å nå ut til velgerne.
Å finne en rimelig løsning på dette er en stor utfordring, en demokratisk utfordring som vil bli diskutert på Island nå i etterkant av valget 30. november.
resultater
valg2024
politik
Visninger: 268