Islendingene er kjent for en puritansk holdning til språket sitt. Det betyr at de ikke ønsker at språket tar opp utenlandske ord eller slutter å bygge på det som er det islandske språkets egenart.
Grunnen til språklig puritanisme er ikke et ønske om å fremstå som sære eller at islendingene ønsker å bli isolert.
Grunnen til språklig puritanisme er først og fremst ønske om å styrke språket og språkets status i forhold til andre språk. Det å styrke språket betyr å gjøre det bedre i stand til å brukes i samtiden – både når det gjelder uttale og grammatikk – og ikke minst språkets klarhet og gjennomsiktighet. Det islandske språket er bærer av kultur og viktig for kulturell utvikling. Det er også viktig å tenke på at det islandske språket er språket til sagalitteraturen.
Trusler og utfordringer?
Trusler og utfordringer er viktige for at språket utvikler seg og styrkes i møtet med andre språk. I det følgende beskrives kort noen av de viktigste utfordringene som det islandske språket har møtt og møter.
Danskene
I gjennom flere århundre bidro danskene til at det islandske språket ble undertrykt. Det danske embetsverket utøvde sin myndighet med dansk språk som verktøy og danske embedsmenn brydde seg ikke om språket eller kulturen på Island.
Kampen for Islands selvstendighet, på 1800 tallet, var i stor grad en språkkamp.
Nordmennene
Rundt århundreskiftet 1900 ble utfordringen norsk, når nordmenn satte opp store hvalstasjoner og senere sildesalterier på mange steder på Island. Flere tusen nordmenn dro til Island for å arbeide med hvalfangst og sild.
Nordmennene brakte med seg mye fagkunnskap og dermed mange ord knyttet til verktøy og måter å arbeide på. Noen av disse norske ordene fandt vei inn i det islandske språket og ble tilpasset. Andre ble brukt som slangord som forsvant igjen.
Det som også er interessant å legge merke til, er at stor del av fagkunnskap, kom til Island med nordmennene. Sannsynligvis har det aldri vært like mye samkvem mellom islendinger og nordmenn som i denne perioden fra midten av 1800 tallet til like over hundreårsskiftet. Denne perioden er av og til kalt den andre landnåmstiden.
Den andre verdenskrig
Island ble okkupert av England i 1940. USA kom i 1941 og tok over etter britene.
Island var i 1940 fremdeles i fellesskap med Danmark, som en suveren stat fra 1918.
Britene og amerikanerne hadde, under krigen, militære poster rundt om i landet. Kommunikasjonen mellom de militære og islendingene måtte foregå på engelsk.
Etter krigen hadde amerikanerne fortsatt noen tusen personell på Island på basene i Hvalfjördur og på Keflavikbasen, som ble NATOs base på Island, bemannet med soldater og personell fra USA. Keflavikvasen hadde egen radiostasjon som kunne nås i hele Reykjavikområdet. En egen TV-stasjon på basen kunne også nås i Reykjavik. Det var stor motstand mot amerikansk radio og TV på Island av flere grunner. Man mente dette kunne påvirke språket, og at dette ikke var ordinær radio og TV, men et ledd i det amerikanske militærets aktiviteter. Tilstedeværelsen av basen med så sterke mediekanaler som radio og TV ble ansett av mange som stor trussel mot islandsk kultur og spesielt det islandske språket.
Musikken.
Rock og beatmusikken kom i full fart i slutten av 1950 årene og i 1960 årene. Beatles og Rolling Stones ble like populære på Islands som i andre land. Rock- og beatmusikkens språk var engelsk.
Den eldre garden så språkets renhet bli tilgriset av slangord og forvrengninger av gode islandske ord. Det var ikke bare langt hår og hippie-mote som bekymret, men engelsk språk og internasjonal kultur.
Data
På 1980 tallet hadde de mest pessimistiske fra 1960 og 70 tallet innsett at språket hadde klart rockmusikkens utfordring og ikke bare det – språket hadde kommet styrket ut av utfordringen.
Nå var det bits og bytes. Dataspråket, på engelsk, kom i full fart og fanget først og fremst de unge. En ny gruppe pessimister trer nå frem og varsler om språkets undergang. Mange av de nye pessimistene er akkurat de samme personene som sto midt oppe i rock og beat på 1960 og 1970 tallet og utfordret tradisjonene.
Nå ble det deres tur å bli voktere av språkets renhet og gjennomsiktighet.
Internasjonalisering
Få reiser like mye som islendingene – til andre land. Islendingene er også flinke til å invitere andre til å komme på besøk. Det islandske samfunnet er blitt er et multikulturelt samfunn med islandske røtter. Dersom det islandske språket taper terreng kan det umulig skyldes at språket ikke brukes aktivt. Det er ikke til å unngå at for mange islandske virksomheter er det en ekstra utfordring og ofte belastning at islandsk snakkes av så få. Likevel er det imponerende at virksomhetene bruker islandsk i presentasjoner og at det stort sett er et godt islandsk språk.
Jón Sigurðsson forseti (president), sa i sin tale på Den islandske litterære foreningens 50 års dag i 1866, at det ikke var på grunn av landets geografiske beliggenhet, relativt isolert ute i Atlanteren, at språket hadde blitt så godt bevart, men på grunn av den tunge litterære arven og forholdet mellom skriftspråket og folkespråket.
Nesten 150 år senere vurderer det islandske språkrådet situasjonen slik:
„På Island er det islandske språkets stilling for en stor del meget sterk. Det er det offisielle språket på Island, og inntil nylig har det vært nesten det eneste kommunikasjonsmidlet i hverdagslivet. Språket er et kraftig redskap, og det er ikke mangelfullt. Språket har en lang tradisjon som litteraturspråk, og i de siste tider har det vært fullt brukbart innenfor vitenskap og teknikk. Det har også vært allmenn interesse blant islendinger for å gjøre språket til et så godt redskap som mulig i vår moderne tid. Man har lagt ned et stort arbeid med terminologi der man lager islandske termer for de fremmede begreper i vitenskap og teknikk.”
Hva sier andre om oss og språket vårt.
Til tross for at engelsk blir nå brukt på mange flere steder på Island enn før – på universitetene, i noen større bedrifter – så ser det ut til at dette skjer i full enighet med det islandske språket. Man er klar over sammenhengen, når og hvorfor vi bruker engelsk og ikke islandsk.
En engelskmann Dr Matthew Whelpton sier dette om forholdet:
“Det ser ut til at islendingene følger en enkelt regel: islandsk innenfor samfunnet, engelsk utenfor det. En slik situasjon ligner det sosiolingvistene kaller et diglossisk språksamfunn, når to språk blir brukt innenfor samme samfunn, men hvert av dem blir brukt i bestemte hensikter.”
Videre sier Dr Whelpton:
“Islandsk som språk skaper en sterk forbindelse som knytter det islandske samfunnet sammen...Jeg tror at dette på en ironisk og helt ubevisst måte, fører til en masse problemer for en utlending som vil lære seg islandsk.”
Det nytter å kjempe
Historien om Microsoft:
Dataspråket er av mange utpekt som den store utfordringen til språket. Det er også en utfordring for små land med egne språk å få språket inn i porteføljen til de store programutviklerne.
I 1996 satte kultur- og undervisningsministeren fram en klar målsetning om oversettelse av utenlandsk programvare til islandsk. Dette gjaldt bl.a. Windows fra Microsoft. Departementet og statlige innkjøpsetater kontaktet importøren av Microsoft på Island. Det var klart nei – det islandske markedet er for lite, det ville bli for dyrt. Flere instanser ble mobilisert og Islands president engasjerte seg i saken. I 1998 skrev en journalist fra Los Angeles Times en artikkel om det islandske språket og kulturen. Journalisten ble gjort oppmerksom på islendingenes bekymringer for at Microsoft ikke ville oversette programvaren til islandsk. Hun skrev om dette i artikkel i Los Angeles Times i slutten av juni 1998. Den 2. juli ba Microsoft om et møte med kulturmyndighetene på Island for å diskutere oversettelse. En avtale ble undertegnet og islandsk versjon av Windows ble markedsført i mars 2000.
kultur
Visninger: 332