Den 26. mai var kommunevalg på Island. Det er 73 kommuner på Island. Kun 9 av disse har innbyggertall over 5000 og 6 kommuner med under 100 innbyggere. Det er kun Reykjavik som har over 100 tusen innbyggere (126 tusen).
I mange små kommuner var det bare delvis partivalg. Ofte er det bygdelister eller blanding av parti og uavhengige etc.
I de større kommunen stiller de tradisjonelle partiene og i tillegg nye partier og grupperinger. I Reykjavik stilte hele 16 lister, hvorav 6 partier fikk valgt inn representanter. De to største partiene er høyrepartiet Selvstendighetspartiet med 8 representanter og Samfylkingin, sosialdemokrater med 7 representanter.
Det partiet som overrasket mest er det nyetablerte Sosialistpartiet som fikk 6,4 prosent og en representant i bystyret i Reykjavik, som teller 23 representanter.
Blant partier som stilte til valg var et par innvandringsfiendtlige og nærmest rasistisk partier. Det gledelige er at de ikke fikk stor oppslutning - sammenlagt under 1 prosent.
Det sittende bystyret, ledet av Samfylkingin (sosialdemokrater), med partiet Venstre-Grønne, Piratpartiet og Lys Fremtid mistet flertallet i og med at Lys Fremtid ikke stilte liste. Nå forhandler Samfylking, Pirater, Venstre-Grønne og partiet Gjenreisning om et grunnlag for å styre Reykjavik de neste fire årene.
Til tross for et stort antall lister som folk hadde å velge i mellom var det kun 6 prosent av stemmene som gikk til 6 partier som ikke fikk representanter valgt.
Den store saken i valgkampen i Reykjavik var spørsmålet om kommunens infrastruktur og satsing på kollektivtransport. Der har Reykjavik kommune sammen med alle nabokommunene planlagt det man kaller for “borgarlina”, en bylinje, som skal se kommunikasjon i Stor-Reykjavik som en helhet og satse på kollektiv kommunikasjon i stedet for den tradisjonelle satsingen på privatbilen.
2018
valg
politik
Visninger: 1062