Republikken Island ble etablert 17 juni 1944 og feirer derfor 80 år.
I 1944 sa Island farvel til kongeriket Danmark. Våren 1944 ble det ble det avholdt en folkeavstemning om løsrivelsen. Folket skulle svare på to spørsmål: a) om Island skulle løsrives fra Danmark og b) om Island skulle bli republikk. Deltakelsen i folkeavstemningen ble 98,4% og rundt 99% svarte ja på begge spørsmålene. En ny grunnlov ble vedtatt den 17. juni 1944 og republikken etablert på Tingvellir – stedet der Alltinget hadde eksistert fra det ble etablert i året 930. Islands første president ble valgt til fire år av Alltinget, Sveinn Björnsson, han ble siden valgt uten motkandidat fire år senere. Siden har Island hatt fem presidenter. Den som nå sitter, Guðni Th Jóhannesson, har valg å ikke stille til gjenvalg. Derfor blir det presidentvalg den 1. Juni. Presidenter velges til fire år.
For å stille som kandidat til presidentembetet må kandidaten være minst 35 år gammel på valgdagen og være islandsk statsborger. Kandidaten må også ha minst 1500 personlige anbefalinger og ikke flere enn 3000.
Sittende president, Guðni Th Jóhannesson, meddelte den islandske nasjonen i sin nyttårstale, at han ikke ville stille som kandidat til en ny periode. Straks begynte folk å lete etter kandidater og mange sa seg villige til å flytte til Bessastadir, presidentens residens, like utenfor Reykjavik.
Mer enn 80 personer ønsket å stille som presidentkandidater
Men ikke alle klarte å stille med nok anbefalinger – 1500 underskrifter ble i overkant mye. Når fristen for å stille som presidentkandidat utløp sto 12 personer igjen som rettmessige kandidater.
For å gi et bilde av de 12 kan vi nevne yrkestitler:
- høyesterettsadvokat – modell - forretningsmann og leder for Fred2000 - professor i statsvitenskap – fisker - direktør for Statens energiinstitutt og adjunkt ved Harvard University – bedriftsøkonom - direktør for statens personvern - skuespiller og tidligere ordfører i Reykjavik – statsminister - skuespiller - økonom.
Meningsmålinger den siste tiden viser at det er særlig tre kandidater som sanker stemmer. Det er to damer, Katrín Jakobsdóttir som gikk av som statsminister når hun stilte som kandidat, Halla Hrund Logadóttir, som trakk seg til side fra stillingen som direktør for Statens energiinstitutt og Baldur Þórhallsson, professor i statsvitenskap.
De siste meningsmålingene viser at det er de to damene, Katrín og Halla Hrund, som topper og herren Baldur kommer noe etter. De andre kandidaten
e ser ut til å slite med å nå opp. Meningsmålinger svinger, og det er fortsatt flere uker til valget 1. juni.
Det er ikke tradisjon for at presidentvalg på Island forholder seg til politiske partier eller ideologier. Det er heller ikke slik at de som har vært aktive i politikk skal holde seg unna å stille som kandidater. Av de som stiller som kandidater nå er det kun to som har en politisk karriere, den avgåtte statsministeren Katrín Jakobsdóttir og Jón Gnarr, den tidligere ordføreren i Reykjavik og leder for det politiske (komi/protest) partiet Besti flokkurinn (Det beste partiet) som stilte i kommunevalget i Reykjavik i 2010.
Det er relativt stor interesse for presidentvalget på Island til tross for at embetet ikke veier tungt i det daglige, hverken politisk eller administrativt. Noen ser på presidenten som en slags arv fra monarkiet. Den islandske grunnloven er i stammen den danske grunnloven som Island fikk overrakt av danskekongen Kristian IX i anledning av 1000 årsjubileet for det norske landnåmet på Island. Siden ble grunnloven oppdatert noe og i 1944 måtte man bytte ut kongen med presidenten. En gjennomgående oppdatering av grunnloven har ikke skjedd og et nytt forslag til grunnlov ble vedtatt i en rådgivende folkeavstemning i 2012, men Alltinget har ikke hørt på folkets anbefaling. Det er ikke mange som vil avvikle presidentembetet, men det diskuteres høyt om endringer, bl.a. å tilføre embetet mer makt.
Fakta:
Island, befolkning – 383 000
320 000 er islandske statsborgere og 63 000 er utlendinger (16%).
Det er 267 000 velgere i presidentvalget.
Kommuner på Island: 64 – kun Reykjavik med over 100 tusen innbyggere.
Islands riksvåpen:
Skjoldet – med det islandske flagget – bæres av de fire overnaturlige vesener som ifølge Heimskringla forsvarte Island: Oksen (griðungur) på høyre siden av skjoldet, bergtrollet (bergrisi) på venstre siden, gribben (gammur) til høyre ovenfor oksen, og dragen (dreki) til venstre ovenfor bergtrollet. Skjoldet står på en helle av søylebasalt.
I sagaen om Olav Tryggvason i Heimskringla fortelles om en sendemann fra danske kongen Harald Gormsson, som dro til Island utkledt som en hval for å undersøke hvordan det stor til i landet.
Kong Harald ga et oppdrag til en kyndig mann å dra til Island i ham og finne ut noe han kunne fortelle ham om. en ulykke og friste det han kunne fortelle ham. Mannen tok på seg hvalskikkelse. Men da han kom til landet, dro han vestover til nord i landet. Han så at alle fjellene og åsene var fulle av overnaturlige vesener, noen store, men mye smått. Da han kom til Vopnafjörður og dro inn i fjorden og tenkte å gå i land, så gikk en stor drage nedover dalen og mange slanger, insekter og øgler fulgte ham og pustet gift på ham. Men han dro videre vestover, helt til Eyjafjörður. Han dro innover i fjorden. Der møtte ham en fugl så stor at vingene tok ut fjellene på begge sider, og en mengde andre fugler, både store og små. Han dro derfra vestover og så sørover til Breiðafjörður og satte kursen inn i fjorden. Der møtte han en diger okse som vasset ut i havet og begynte å hyle forferdelig. En mengde overnaturlige vesener fulgte ham. Han dro derfra og sørover rundt Reykjanes og ville opp til Víkarsskeidi. Der møtte ham et bergtroll med en jernstav i hånden og hodet høyere enn fjellene, og mange andre kjemper med ham. (Ólafs saga Tryggvason kap. 33)
Det er slett ikke dårlig å ha slike forsvarskjemper som oksen, bergtrollet, gribben og dragen.
presidentvalg24
samfunn
Visninger: 618