Norsk lakseoppdrett på Island

Det er mye penger i lakseoppdrett. Lakseoppdrett er blitt stor i Norge og  er en stadig voksende virksomhet. Norske selskaper i fiskeoppdrett søker ut til andre land.


Fiskeoppdrett på Island har ikke vært særlig vellykket. Flere forsøk har ikke gitt forventede resultater. Årsaken til det skal ikke drøftes her, men den ligge sannsynlig i mangel på kapital og dermed også kunnskap og markedsføring. Nå er et nytt forsøk på gang. Nå er det andre krefter som slår til - norsk kapital, kunnskap og markedsføring - som skal få fiskeoppdrett på Island til å bli noe stort.

Er Island et gunstig land for fiskeoppdrett? Det mener investorer i Norge som satser stort på Island. De kjøper seg inn i islandske oppdrettsselskaper. De satser og flere mener at de satser med metoder som er i ferd med å bli avleggs i andre land, som oppdrett i åpne merder. Dette er metode som er under sterk kritikk for bl.a. fare for forurensing på bunnen under merdene og fare for at oppdrettslaks slipper og blandes med villaks. Begge faremomentene er til stede på Island.

Vestfjordene

Sigridur A Andersen
Vestfjordene

Før i tiden var Vestfjordene på Island et bra utgangspunkt for kystfiske - kort vei ut på rike fiskebanker. Mange drev med småbåter og sjarker. Det var fiskeforedling i hver fjord, som ga innbyggerne gode inntekter. På 1980 tallet ble fisket regulert med et kvotesystem. Etter 1990 ble fiskekvotene en gjenstand for utleie og oppkjøp og i løpet av noen få år hadde de store rederiene kjøpt opp fiskekvotene fra de små og foredling av fisken flyttet ut på havet på  fabrikktrålere. Det ble fraflytting og stagnasjon. I utgangspunktet hadde denne landsdelen mer enn 10 tusen innbyggere (1980) mens det i dag bor i underkant av 6400 i hele landsdelen. Flere av tettstedene, de gamle fiskeværene, der lakseoppdretten kommer har færre enn 250 innbyggere.

Det er dette som er bakteppet når myndighetene og private selskaper jobber for å sette i gang en storstilt oppdrettsvirksomhet på Vestfjordene. Myndighetene, med politiske representanter i spissen, ønsker å skape arbeidsplasser. De private investorene ønsker å tjene penger på lakseoppdrett.

Det koster ingenting å sette i gang, konsesjoner er gratis. Det gjelder selvsagt “strenge” regler for anleggene, som alle er åpne merder ute i fjordene.

Lakseoppdretten skaper arbeidsplasser, men det er ikke først og fremst lokale folk som arbeider. Det er også innflyttere, utenlandsk arbeidskraft. Det var det også mens fisk ble fisket og foredlet på land. Vandrende arbeidskraft kommer ofte der det er sesongarbeid. Men lakseoppdretten skal ikke være sesongarbeid, den er ment å være permanent.

Eksemplet Arnarlax

Arnarlax ble etablert i 2009 med utgangspunkt i tettstedet Bildudalur som ligger i Arnarfjördur. Målet var å forsøke å snu den nedadgående trenden. De som satte i gang hadde tru på at man kunne få til en oppgang ved å ta i bruk rene og lune fjorder for lakseoppdrett. Selskapet er det største på Island, med over 100 ansatte i Bildudalur, Hafnafjördur, Thorlakshöfn og Bolungarvik. Selskapets hjemmeside informerer at en del av de ansatte har sitt opphav på Vestfjordene, folk som har flyttet tilbake hjem for å ta del i å bygge opp selskapet Arnarlax.

Om selskapet Arnarlax ved etablering og årene etter var et lokalt initiativ, finansiert og drevet for å bygge opp et lokalt næringsliv, så er det ikke lenger slik. I dag eies Arnarlax, så å si hele selskaper, av utlendinger. Det norske selskapet Salmus ASA eier 49 % av Arnarlax. Andre eiere er det norske Pactum AS med 7,8%, norske Holta Invest AS med ca 5% og norske Strawberry Equities AS med nesten 3%. Det er altså norske selskaper som søker seg til islandsk lakseoppdrett. Det er også interessant å se litt inn i de norske selskapene. Salmus ASA er majoritetseier av SalMar ASA, en stor lakseoppdretter med omsetning på over 9 milliarder i 2016. Pactum AS er et holdingselskap som eies av flere personer bl.a. eiers selskapet Pactum Beta AS 24%. Pactum Beta eies av tidligere statsråd Nikolai E Astrup og gir en god avkastning. Holta Invest AS er et konsern med mer enn 250 ansatte fordelt på tre kontinenter. Strawberry Equities AS eies av hotellkongen Petter Stordalen.

Det er liten tro å forvente at disse eierne bærer store bekymringer for noen få tettsteder på Vestfjordene på Island om ikke deres aksjeposter leverer. Den største eieren av Arnarlax, Salmus ASA, er nå i ferd med å kjøpe opp de resterende aksjene etter å ha kjøpt 12% av Fiskisund og Tryggingamidstödin, og dermed fått majoritet og plikt til å gi de resterende tilbud om oppkjøp. Dette kommer fram i melding fra Oslo Børs 13. mars 2019. Salmus ASA tilbyr NOK 55.783 pr aksje. Det er åpenbart at norske investorer har et godt øye til lakseoppdrett på Island.

En skygge i gleden

Det er ikke sikkert at lakseoppdretten på Island får fortsette slik den drives i dag. Det viser seg at lakseoppdrett i åpne merder ikke er sikker nok. Det er to forhold som kan virke inn. Det er for ofte at oppdrettslaks slipper, sjøforholdene i de islandske fjordene er slike at åpne merder tåler ikke belastningen av store bølger. Det er ikke sikkert at islandske myndigheter lar fiskeoppdretten slippe skatter og avgifter i så stort omfang som nå. Allerede nå har islandske politikere vært på besøk i Norge for å lære om beskatning og sikkerhet i fiskeoppdrett.

Det har vært oppe i diskusjoner på Island at norske interesser flytter oppdrett i åpne merder til Island når dette er i ferd med å bli forbudt i Norge.

Det har vært oppe i diskusjoner på Island at norske interesser flytter oppdrett i åpne merder til Island når dette er i ferd med å bli forbudt i Norge.

Folket som bor på Vestfjordene på Island ble hardt rammet av privatiseringen av fiskekvotene. Fisken ble borte og dermed jobben og livet. Nå skaper lakseoppdretten en optimisme.

Det blir katastrofalt om det går med fiskeoppdretten som det gikk med fiskeindustrien og fiskeforedlingen i fiskeværene før, at folket blir tapere igjen.



Tags laks
Categories samfunn
Visninger: 204