Albert Einarsson Albert Einarsson
10/29/2018

Lakseoppdrett på Island

 

 

 

 

 

 


Lakseoppdrett har vært et varmt tema på Island høsten 2018. Etter at Klagenemnda for miljø og naturressurser gjorde driftstillatelser til to lakseoppdrettere på Vestfjordene ugyldige ble det liv og røre i politikken. Som om det ikke var nok fra før av.

 

Klagenemnda sier stopp

Klagenemnda er siste instans, et uavhengig faglig statlig utvalg, og nemndas konklusjon skal ikke være mulig å overprøve uten en rettslig avgjørelse. Siden en rettsgang vil tatt tid og nemndas konklusjon ble gjeldende umiddelbart ble saken et politisk spill. Alltinget behandlet ny lov i rekordfart som gir statsråd mulighet til å utsette driftsstoppen for oppdrettsselskapene mens de retter opp det som de burde ha gjort i utgangspunktet for å tilfredsstille lover og regler.

Det som drev politikerne var at noen hundre arbeidsplasser sto i fare for å forsvinne. Det var derfor lett å få opinionen på Island til å akseptere at Alltinget rullet over Klagenemnda, som i realiteten er å anse som en form for domstol. Saken har både en forhistorie og en sidehistorie.

Forhistorien først

Vestfjordene har tradisjonelt vært meget viktig område for fiskeri på Island. Etter at den “nasjonale eiendommen” fisken i havet ble privatisert startet nedturen for fiskeværene. Et kvotesystem hvor fiskekvotene ble delt ut gratis til rederiene og så kunne kvotene selges og leies på et fritt marked ble innført og det har ført til at kvotene er nå samlet på noen få store rederier. Vestfjordene ligger særlig godt til rike fiskebanker med kort avstand fra land. Mange små båter drev fisket og fisken ble tilvirket lokalt. Dette skapte mange arbeidsplasser og slik var det i alle år inntil den nasjonale eiendommen ble privatisert.

Retten til å fiske blir markedsvare

Kvotesystemet, som ble etablert rundt 1990, hadde som sitt viktigste formål å regulere fisket, å hindre overfiske. Det er ikke feil å si at reguleringen har virket, men at selve fiskekvotene, dvs retten til å fiske, skulle bli en vare på markedet hadde folk flest ikke sett for seg. I grunnloven står det at fisken i havet er nasjonens eiendom, noe som betyr at den, som ressurs, ikke skal kunne selges og bli privat eiendom. Det var det som skjedde. Småbåteiere solgte kvoten sin til større rederier og etterhvert ble fiskekvotene samlet hos noen få store rederier. Fisken ble ikke lenger ført i land i fiskeværene og fiskefabrikkene står tomme mange steder. Fabrikktrålere bearbeider fisken om bord og trenger derfor ikke noen “hjemmehavn” for å levere fisken. De små fiskeværene mistet grunnlaget sitt. Folk flyttet bort, de som kunne. Det er ikke store penger å få for et hus eller en leilighet på et sted der det er fraflytting så noen ble boende og håpet på at noe skulle skje. Og - det skjedde noe. Island_kart_vestfirdir.jpeg Vestfjordene er åpne fjorder mot vest i retning Grønland. 

Og her kommer sidehistorien

Lakseoppdrett har gjennom tidene ikke vært særlig vellykket næring på Island. Man har sett hvor bra det går i Norge og islandske investorer satte i gang og har fått flere norske investorer i lag med seg. Dette er norske selskaper med erfaring innen lakseoppdrett. Det ble en start ved østkysten og nå skulle det satses stort på Vestfjordene. De norske investorene så at der kan det være mulig å tjene penger. Det ble skapt en stor optimisme i de stillegående fiskeværene. Folk, de som fortsatt bodde der, øynet nye muligheter. Det er lagt fram planer om både nye oppdrettsanlegg og utvidelser. Fremtiden var lys, inntil Klagenemnda stoppet alt. Ifølge Klagenemnda har ikke selskapene gjort det riktig, de har glemt flere viktige saker når de søkte om driftstillatelse. Ifølge reglene skal selskapene dokumentere at måten de skal gjennomføre anleggene er den beste ut i fra flere kriterier. De må bl.a. bevise at det de planlegger er den beste måten å drive oppdrett på ut fra hensyn til miljø og naturressurser. Det betyr at oppdrett i åpne merder ut i fjordene er bare forsvarlige når andre (og bedre) alternativer ikke er mulige. Det ble ikke gjort tilfredsstillende undersøkelser og dokumentasjon av andre alternativer. Det var bare ett alternativ. Dette mener Klagenemnda ikke kan aksepteres og dermed at tillatelsen til å drive oppdrett ble gitt på et ufullstendig grunnlag. Klagenemnda beordret umiddelbar driftsstans. Arbeidsplasser til noen hundre sto i fare for å forsvinne.

Politikken

Klagenemnda er et uavhengig organ som ikke kan overprøves av administrasjonen. Det er bare domstolene som kan endre nemndas avgjørelse. Men da må også domstolene ha et lovlig grunnlag. I dette tilfellet ville en gjennomgang hos domstolene tatt relativt lang tid. Med begrunnelse i de mange arbeidsplassene som sto i fare satte det politiske Island i gang operasjonen “Ny lakse-lov”. I rekordfart ble lovteksten skrevet og behandlet i Alltinget og umiddelbart opphevet statsråden driftsstansen. Selskapene får fortsette virksomheten inntil videre. Det var stor enighet om dette i Alltinget.

Laks og laks

Det saken dreier seg om er ikke bare det faktum at mange arbeidsplasser står i fare for å bli borte om ikke lakseoppdretterne får fortsette, men også om at selskapene som skal drive skal følge lover og regler. Selskapene velger den enkleste og billigste måten å drive på og de utreder alternativer. De vurdere kanskje at alternativer ikke finnes, at det er umulig å bruke lukkede anlegg i disse relativt åpne Vestfjordene, der bølgene fort kan slå kraftig inn. Det er klart at landbaserte anlegg ikke er aktuelle siden det ikke er

 

Avfolking: 1990 bodde nesten 8150 personer på Vestfjordene, i 2000 var antall innbyggere i området 7130. Ti år senere bodde 6300 i dette området og i 2018 er det ned i 6150. Dette fra før av tynt befolkede området har mistet ca 2000 innbyggere, eller 25 prosent.

 

stort nok lavland i fjordene. Konklusjonen er at åpne merder er det eneste alternativet. Lakseoppdrett i merder ute i åpen sjø er risiko - rømming, lakselus, restavfall, etc. Dette er godt dokumentert og det burde være klart i 2018 at når man setter i gang nye anlegg så kjører man ikke i gang modeller fra forrige århundre - om annet ikke lar seg gjøre. Allerede har anleggene på Vestfjordene mistet stor mengde med oppdrettslaks ut i havet. Diskusjonene om lakseoppdrett på Island denne høsten er ikke forskjellig fra den som har vært i Norge og andre land. Det som kanskje er nytt er spørsmålet om hvorfor norske interesser satser på gammel teknologi i etablering av lakseoppdrett på Island mens man i Norge i større grad er på vei fra denne type teknologi. Islandske miljøorganisasjoner og laksefiskere er meget bekymret for rømming og lakselus, de samme bekymringene som i Norge og Skottland bl.a.

 

Her er en video som kommer inn på saken:

https://vimeo.com/268594446



 



Tags laks
Categories samfunn
Visninger: 1498