Hva kan en markedsliberal regjering gjøre?

Albert Einarsson
Created 25 days ago
by Albert Einarsson

Tags privatisering
Categories politik
Views: 29
Print

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke sannsynlig at det som skjedde på Island vil skje i Norge. Men det kan være interessant å vite hva som skjedde og hva som kan skje.
 

 

 

Island og Norge var ikke så forskjellige

Island og Norge var på mange måter like samfunn fram til midten av 1990 tallet. Begge hadde en stor offentlig sektor og et godt fungerende velferdssamfunn. Island var mer utsatt økonomisk på grunn av den tunge og ensidige fiskerinæringen med over 70 % av nasjonalinntektene. Lav pris på sild og lodde, mel og fiskeolje og torsk og annen fisk gjorde at økonomien var som en berg og dalbane.

Island hadde (og har) meget produktive naturressurser, noe som har gjort islendingene rike. Tidlig på 1900 tallet begynte man å samle de økonomiske kreftene i staten, som ble, så å si, den eneste instansen som maktet å investere i produksjonsmidler og infrastruktur. Selv om det etterhvert utviklet seg en privat sektor med noen større aktører så var stat og kommuner basis.
 

Ny type politikk

I valget 1991 fikk Island en flertallsregjering med en ny liberalistisk politikk (det store Selvstendighetspartiet (høyre) og det lille Folkepartiet (sosialdemokrater)). Nå skulle de skjulte kreftene i samfunnet utløses, det private initiativet. Ideologien ble hentet vestover til USA og man mente den passet bra for et samfunn med rundt 200 tusen innbyggere som for det meste levde av fisk. De første planen om privatisering av statlig eiendom ble satt ut i livet. Etter valget i 1995 takket Folkepartiet for seg men Selvstendighetspartiet fikk da med seg sentrumspartiet Fremskrittspartiet. De to hadde en klar majoritet i Alltinget og begge partiene hadde en visjon om privatisering. Ideologene bak regjeringens politikk la planer om å endre lover og regler for å gjøre privatiseringsprosessen smidigere, samtidig som man forberedte salg av statlige virksomheter, fabrikker, post og tele, etc og så bankene. Denne endringen i lover og regler tok flere år og ble en prosess som endte med privatisering av banker og finansinstitusjoner i 2002.
 

Omveltning ikke bare endring

I løpet av ca 10 år hadde det skjedd en omveltning på Island. Samfunnet som var basert på en stor offentlig sektor ble tilpasset for privat kapital og markedskrefter. Staten skulle ikke bry seg om det som foregikk på det private markedet, kontroll og tilsyn ble overlatt til konkurransen. På kort tid vokste det fram store selskaper, som man kalte gjerne et eller annet Group, som begynte å gjøre seg gjeldende i utlandet. Danskene våknet opp en dag med at det ekte danske Magasin Du Nord var blitt islandsk, dagligvarekjeder i England ble islandske. Islandske banker kjøpte banker i Danmark, Norge, England og Tyskland. Island var ikke lenger det lille landet der ute i havet. Ledende  politikere på Island snakket og drømte om at Island skulle bli en internasjonal finansmetropol. Islands president reiste rundt i verden og lovpriste de islandske finansvikingene, bl.a. i en berømt tale i Walbrook club i London 3. mai 2005 der presidenten avsluttet med det kjente sitatet “You Ain´t Seen Nothing Yet” for å understreke at dette var bare begynnelsen.
 

Det går nedover

I 2005 var det allerede oppe kritiske røster som sa at dette ikke kunne gå. I 2006 og så bedre i 2007 var begge de store bankene Kaupthing og Landsbanki i vanskeligheter. I 2008 ble det verre og i oktober gikk bankene konkurs.
 

Lærdommen
Det er kanskje ikke mulig å lære noe av dette - det ble for vilt og det gikk så langt i alle gale retninger. Men det er alltid noe - en omveltning (noen kaller det også revolusjon) kan gå sakte og innenfor rammene av demokratiske prosesser. Det var det som skjedde på Island. Flertallet i Alltinget vedtok å endre lover og regler, vedtok å privatisere og slippe de private løs og uten noen særlig kontroll. Flertallet vedtok å sette i gang en prosess som bygget ned velferdssystemet. Siden alt dette skjedde i en høykonjunktur og mange fikk smuler av de rikes bord ble det ikke særlig motstand. Alle indekser pekte opp, opp. Det var lett å bli revet med.

 

Går det et privatiseringsspøkelse i Norge?

Den samme prosessen som gikk på Island går i Norge nå. Vi ser det på mange områder der regjeringen legger til rette for privatisering og skaper vilkår for at det private initiativ tar over for offentlig drift og eierskap. Stemmene som snakker om privatisering av statlige banker og statlige selskaper høres tydelig. Til sammen går alt dette inn i en prosess, en politisk strøm som ender opp med at det høres greit ut at private får sko seg på det som har vært fellesskapets. Det kan ende på samme måte som det gjorde på Island, med en kollaps.



Språk: norsk
YouTube ID:
Vimeo video ID:
Fotograf:
Texti vid mynd: