Vegabréf eller pass - innledning

Innledning

 

 

 

Islendingene kan fortsatt lese tekster fra man først begynte å skriver på islandsk. Det var på 1100 tallet. Men det ville sikkert være helt umulig å forstå om en person fra 1100 tallet skulle dukke opp og begynne å snakke islandsk. 

 

Det finnes mange forklaringer på hvorfor språk forandres over tid. I løpet av 1000 år er de fleste språk blitt så forandret at de ikke er til å kjenne igjen. Et av unntakene er islandsk som er godt bevart. I tre artikler prøver jeg å forklare årsakene til dette. Noen vil si at problematikken er godt innpakket i historisk fortelling. Det er riktig men også nødvendig, siden språket utgjør en vesentlig del av historien. 


Jeg blir ofte spurt, når jeg holder foredrag eller kåserier om Island, historie og kultur: Hvorfor er det islandske språket så godt bevart?  

 

Mitt svar og forklaring bygger på at språk og kultur henger tett sammen og at språk og kultur formes i en samfunnsmessig kontekst. Språket er en måte å uttrykke kulturen på og kanskje den viktigste.


Når det skjer grunnleggende endringer i folks liv over tid vil det endre kulturen. Det dreier seg om drivkrefter i utvikling, om makt. Mennesket var lenge underordnet naturen, som drev utviklingen av menneskets handlinger. Etter hvert fikk mennesket et overtak og klarte å temme naturkrefter. Mennesket lærte å bruke ilden, lærte å samle forråd i stedet for å kun plukke det som lå på bakken, lærte å organisere livene sine. Dette endrer måten å uttrykke seg på. Naturens makt over menneskene begrenser deres levemåte, menneskenes makt over naturen åpner for utnyttelse og plyndring av naturen og siden menneskenes makt over hver andre.

Å utøve makt betyr undertrykkelse, også undertrykkelse av språk og kultur. Ved spesielle (og historiske) forhold kan språk og kultur bli avgjørende våpen i folkets frigjøringskamp.

 

I de følgende tre artikler vil jeg trekke opp et bilde av en utvikling som skapte samfunnsform og dermed kulturelle omgivelser hvor det islandske språket fikk en solid fotfeste og en varig status. 

 

  1. Den første delen handler om landnåm - når Island ble tatt og bosatt og når Norge ble til som et rike. Det handler om etableringen av Þjóðveldið på Island, folkemakta som eksisterte som styringsform på Island. I Norge ble styringsformen fortsatt kongevelde, monarki.

     
  2. Del to handler om Islands vandring som skattland under norske og danske konger og hvordan kulturelle og politiske strømninger i Europa påvirket statusen til det islandske språket og den særegne islandske kulturarven.

     
  3. I tredje del handler det om kampen for Islands suverenitet og språkets og kulturens rolle i denne kampen. Det handler om det store arbeidet å gjenreise og rense språket og gjøre det til et bærekraftig moderne språk, uten at det mister sine historiske referanse. 

Jeg har valgt tittelen for dette temaet - felles for de tre artiklene: 

 

Islendingene sier “vegabréf” når nordmenn sier “pass” 

 

Dette er også tittelsen på et foredrag jeg tilbyr til foreninger og andre som er interessert i språk og kultur og særlig islandske saker. (Det er bare å ta kontakt!)

 

 



Tags innledning
Categories språk og kultur
Visninger: 105